Å lykkes på jobben kan være så mye

Scroll for mer
Driftsinntekter

10,309.7

mill. nok
Driftresultat

295.0

mill. nok
Driftsinntekter

10,309.7

mill. nok

Moelvens beste år siden 2007

Moelven tjente NOK 295 millioner på driften i 2016. Det er en forbedring av driftsresultatet på NOK  80 millioner sammenliknet med året før. Driftsinntektene økte med 6,4 prosent til NOK 10 310 millioner. Det er kort oppsummert resultatet for året 2016.

Vi har passert 10 milliarder i omsetning og akkumulert har driftsresultat økt med 37,3 prosent. I hovedsak skyldes dette fortsatt god etterspørsel etter produkter fra konsernets tremekaniske virksomhet og et godt og sunt aktivitetsnivå i prosjektdivisjonen Byggsystemer. En viktig faktor som også har bidratt vesentlig til forbedringer i resultatet, er omstruktureringer og effektiviseringstiltak i flere bedrifter i konsernet. Forbedrings- og effektiviseringsarbeidet videreføres og det er spennende prosjekter på gang i hele konsernet.

De to største sagbrukene vi har i Sverige - Moelven Valåsen AB og Moelven Notnäs AB – gjennomgår en stor organisasjonsmessig endring. Samtidig planlegges det investeringer på omlag SEK 160 millioner i maskiner og utrustning.

Tiltakene skal være gjennomført innen sommeren 2019. Målet er at disse enhetene skal bli av våre mest effektive og lønnsomme.

Et annet viktig utviklingsprosjekt som det er verdt å nevne er investeringsprogrammet hos vår modulprodusent Moelven Byggmodul AB i Säffle. Der møter de økt etterspørsel og investerer over SEK 80 millioner i blant annet robotisert modulproduksjon.

En robotisert linje bygger elementer nesten helt uten berøring av menneskehender og er utformet av interne ressurser etter inspirasjon fra bilindustrien.

Produksjonslinjen øker produksjonskapasiteten med 80 prosent. Robotisering sammen med installasjon av annen produksjonsutrustning, arbeidsstasjoner og ulike systemer har bidratt til nesten 50 nye arbeidsplasser i Säffle. Anlegget står ferdig i april 2017.

Konsernet har jobbet intensivt med å redusere antall skader i Moelven Det er positivt å kunne konstatere at arbeidet fører fram. Skader i 2016 har gått ned samtidig som bevissthet, målrettet sikkerhetsarbeid og rapportering om nestenulykker og farlige forhold er nær doblet.

Vi må likevel erkjenne at det fortsatt er mye arbeid som gjenstår for å nå konsernets målsettinger for helse, miljø og sikkerhet. Det arbeides kontinuerlig, med høy prioritet, for å nå de målene som er satt for 2017 og videre framover.

I Norge viser fastlandsøkonomien vekst og oljesektoren svekkes mindre. I Sverige justeres aktivitetsforventningene noe ned etter en periode med meget høy aktivitet. Europa for øvrig fortsetter med en marginal positiv veksttakt.

For konsernet samlet forventes driftsinntektene å øke noe. Programmet for driftsforbedring og strukturering av konsernet i henhold til strategiplanen fortsetter med høy intensitet og vil bidra til økt lønnsomhet i den underliggende driften.

Tidlig i 2017 signerte sentrale aktører i Innlandet i Norge – deriblant Moelven - en avtale der formålet er å utvikle regionen til å bli et internasjonalt kraftsenter for industriell bygging med tre.

Den nyetablerte klyngen kaller seg for Norwegian Wood Cluster og består av aktører innen verdikjeden skog, industri og bygg samt NTNU. Målet er å bli best i verden på industriell bygging med tre.

I dag er det slik at hvert tiende flerbolighus bygges i tre. Nå sier den svenske boligministeren Peter Eriksson (MP) til svenske Dagens Nyheter at han vil ha enda flere trehus.

Han begrunner dette med påstanden om at trehus er det det mest klimavennlige byggematerialet. Vi hører de samme budskapene fra norske og utenlandske ledende politikere og eksperter.

Om disse har rett kan det bety at vi som leverer byggematerialer i tre til byggebransjen i Skandinavia, Europa og andre plasser ellers i verden går en lys tid i møte. Med slike muligheter vil det være spennende å jobbe i og med Moelven.

Morten Kristiansen

Konsernsjef

Resultat

Hovedtall

HMS

Gå til ÅRSREGNSKAP
Nyheter

Avtale om biobrensel reduserer utslipp

Avtale om biobrensel reduserer utslipp

Biobrensel fra svenske skoger reduserer CO2-utslippene i Stockholm med cirka 126 000 tonn per år. Via Moelvens nye bioterminal i Karlskoga frakter energiselskapet Fortum Värme biobrensel fra svenske skoger med tog til sitt nye biokraftvarmeverk i Värtan i Stockholm.

– Det nye biokraftvarmeverket vil bli tatt i bruk i 2016 og vil redusere de globale CO2-utslippene med cirka 650 000 tonn når fossil energi blir faset ut, sier Head of Biomass Trading Kjell E. Nilsson hos Fortum Värme.

Stor investering

Fortum har investert SEK 4,5 milliarder kroner i det nye biokraftvarmeverket. Det er et viktig steg i retning av å utvikle en bærekraftig energiforsyning i Stockholm og Europa.

Det nye anlegget, som produserer både varme og strøm samtidig, vil utnytte energien i restprodukter fra skogsindustrien. Biobrenselet vil hvert år generere 750 GWh strøm og 1700 GWh varme, noe som tilsvarer oppvarming av cirka 190 000 normalstore leiligheter.

Moelvens bioterminal i Karlskoga, som ble offisielt åpnet i dag, er et lager- og distribusjonsanlegg for biprodukter som sagflis og tørrflis fra Moelvens sagbruk i Valåsen i Karlskoga, og flisede greiner, stammevedflis og topper fra skogen.

– Vi i Vänerbränsle AB, der Moelven er majoritetseier, har investert i bioterminalen i Valåsen og vil stå for driften av den. Partene i kontrakten om levering av biobrensel er Moelven Industrier ASA, Vänerbränsle og Fortum Värme. Avtalen er et svært godt eksempel på skogsindustriens økende betydning for en renere verden, sier administrerende direktør Staffan Vilhelmsson i Vänerbränsle AB.

Sikrer avsetning

Avtalen betyr at Stockholm øker bruken av biobrensel og reduserer utslippene. Moelvens sagbruk sikrer langsiktig avsetning av biprodukter.

– Det er selvfølgelig viktig å få betalt for biprodukter, og avsetningen er enda viktigere. I dag er det ikke lov til å deponere organisk materiale, og våre anlegg vil i løpet av få dager stoppe opp hvis ikke biproduktene kontinuerlig fraktes bort. Biproduktene utgjør jo en del av tømmerprisen: 50 prosent blir planker og bord, 25 prosent blir celluloseflis, og 25 prosent øvrige biprodukter, forklarer Vilhelmsson.

Hvert år vil det gå cirka 25 togsett med sagflis og annet biobrensel fra Karlskoga til Fortum Värme i Värtan. Hvert togsett har 27 vogner med tre containere på hver vogn. Totalt sett vil Moelven bli en av de største leverandørene av biobrensel via jernbane til Fortum Värme.

Øker kapasiteten med roboter

Øker kapasiteten med roboter

Moelven Byggmodul ABs produksjonsenhet i Säffle opplever økt etterspørsel og har investert 72 millioner svenske kroner i robotisert modulproduksjon. Inspirasjon fra bilindustrien vil øke kapasiteten på den ene produksjonslinjen med 80 prosent.

Johan Samuelsson, administrerende direktør i Moelven Byggmodul AB, sier at dette er et grep bedriften gjør for å dekke den store etterspørselen etter midlertidige bygg i Sverige.

– Vi investerer først og fremst for å forsikre oss om at noen av nøkkelkundene våre, som bygger flyttbare eller midlertidige bygg, f.eks. skoler, kontorer og enkle boliger, får det de trenger, når de trenger det. Investeringen innebærer dessuten at virksomheten blir bedre rustet til økt kapasitet innenfor segmentet permanente boliger av høy kvalitet. Generelt viser vi også hvordan modulbygging kan effektiviseres og industrialiseres ytterligere, sier Samuelsson.

Bygger ut etappevis

Styreleder i Moelven Byggmodul AB, Marcus Johansson, sier at utbyggingen vil foregå i seks etapper med en samlet investeringsramme på 72 millioner. De første fire etappene, som har en ramme på 38 millioner, er nå vedtatt og skal bygges i sommer.

– Utbyggingen består primært av at den produksjonslinjen som ble bygd i fjor, skal utvides til å bli dobbelt så lang og utstyres med roboter. Produksjonslinjen bidro til at Moelven Byggmoduls fabrikk i Säffle ble nominert til «Årets lean-byggare» sammen med PEA og Värmdö kommunes bygg- og miljøavdeling.

Johan Samuelsson forteller at prosjektet også omfatter en unik robotisert vegglinje som får en helautomatisert stasjon for stender- og platemontering på vegger. Han forteller at linjen bygger vegger nesten helt uten hjelp fra menneskehender, og at den er utformet av interne ressurspersoner som har latt seg inspirere av bilindustrien.

– Dette er industrialisering av trebygging i praksis. Så vidt vi vet, er denne måten å bygge vegger på helt unik i moderne modulproduksjon. Platene legges på med roboter som håndterer informasjon fra tegninger. Isolasjon, el-montasje og utvendig panel monteres fortsatt manuelt, sier Samuelsson.

40 nye arbeidsplasser

Samuelsson sier at investeringen vil gi totalt ca. 40 nye arbeidsplasser i Säffle når det nye anlegget er ferdig. Etter planen skal det stå ferdig i mars 2017.

– Utviklingen av lean-basert og effektiv modulproduksjon ved vår produksjonsenhet i Säffle foregår i den eksisterende hallen, der det i dag blant annet er lager og en fotballbane. Fotballbanen og lageret skal erstattes av en produksjonslinje som skal flyttes fra sin nåværende plassering og tilpasses. Til gjengjeld får Säffle 40 nye arbeidsplasser takket være denne satsingen, forteller Samuelsson.

Samuelsson forteller også at investeringen forventes å gi virksomheten en rekke svært positive HMS-effekter.

– Det installeres produksjonsutstyr, arbeidsstasjoner og ulike systemer som gir fordeler i form av blant annet bedre ergonomisk tilpassede arbeidsstillinger, færre manuelle operasjoner, mindre bruk av spikerpistoler samt tryggere logistikk, siden trucktrafikken reduseres ved gangbaner og på produksjonsflater. Dette er noen av effektene som vi tror vil føre til færre arbeidsskader og lavere sykefravær, sier Samuelsson.

Moelven er i dag Nordens ledende modulprodusent og har en samlet ordrereserve på 1,5 milliarder svenske kroner.

Verdens høyeste trehus

Verdens høyeste trehus

Tett på både havet og byen rager verdens høyeste trehus 51 meter i været. Å bo i «Treet» betyr luftig bokvalitet tuftet på gran fra de dype, norske skoger.

Bolighuset Treet i Bergen har 14 etasjer i tre og er hele fire etasjer høyere enn noe annet trehus. Ikke bare er det unikt, det er også historisk.

 – Det har vært et kappløp på verdensbasis, med mange land som har gitt uttrykk for at de skal bygge et høyt trehus. Det ble Norge som fikk opp det første høye trehuset. Det gjør at Bergen er blitt satt på kartet blant arkitekter og fagfolk verden over, sier sivilingeniør og Norges ledende spesialist på limtre og bærende konstruksjoner i tre, Rune Abrahamsen. Som den gang ansatt i Sweco, var han rådgivende ingeniør i byggeprosjektet og en av hjernene bak det innovative bygget.

Det er ikke bare størrelsen, men også byggemetoden som gjør bygget banebrytende: Å bruke limtre i kombinasjon med moduler slik som det er gjort på «Treet», er nemlig noe helt nytt. Huset er bygget med å stable moduler i fire etasjer, deretter kommer en forsterket etasje med limtrekonstruksjoner og betongplate på oversiden, som underlag for nye fire etasjer, før en ny bæreplattform i betong i tiende etasje.

 – Det er her innovasjonen ligger. Vi etablerte et byggesystem i tre som fungerer for store høyder. Det har ikke vært gjort for boligformål tidligere, og det fantes derfor lite å lene seg på, sier Abrahamsen som poengterer at utfordringen er at tre er et lett materiale, og kan få store svingninger i høyden.

Forskningsbasert

Prosjekteringsgruppa fra hovedentreprenøren og underentreprenører – et engasjert utviklingsteam – samarbeidet derfor med universitetsmiljøet på NTNU for å utføre tester og beregninger av dempingsfaktoren.

– Et høyt hus i tre kan sammenlignes med et gresstrå. Når det blåser, oppstår det bevegelser, og det ville blitt ubehagelig å bo i de øverste etasjene.

Etter fysisk testing og skjønn ble dempingsfaktoren på Treet vurdert til å ha en verdi på 1,9. Etter at huset ble oppført er den målt til imponerende 1,89.

 – Det må sies at det har vært mange dyktige folk med i dette arbeidet, og mange skarpe hjerner bak de ulike delene av prosjektet, fastslår Abrahamsen, som innrømmer at han er fornøyd med å ha deltatt i prosjektet.

 – Det var en utrolig spennende prosess som har endt i et suksessprosjekt – et hus med mye tre der folk bor godt og det er trivelig å oppholde seg, oppsummerer han.

Stort spenn

I dag er Rune Abrahamsen direktør i Moelven Limtre, som også hadde et anselig bidrag i prosessen, både med tanke på innovasjonskraft og leveranser. De 45 meter lange fagverkene, som i dag er delvis synlige både innvendig og utvendig, er produsert og montert av Moelven Limtre AS.

 – Enorme fagverkselementer levert med millimeterpresisjon, fastslår han. 

Limtredirektøren tror bruken av tre i bygg gjør noe med opplevelsen av bygget, og gir det særegne kvaliteter.

 – I Skandinavia har vi byggetradisjoner tuftet på tre. Vi er vant til hus i tre, det gjør oss komfortable, vi liker lukta og jeg tror mange opplever at det gir varme. Tre gjør rett og slett noe med atmosfæren og selve inneklimaet, sier han. 

Spesielt innemiljø.

Gründer Bjørn Myreze har kjøpt en av de 62 leilighetene i «Treet». Ved siden av god beliggenhet og en funksjonell bolig, fremhever han innemiljøet som særlig attraktivt.

 – Det første vi møtte da vi kom inn i huset, var frisk luft, sier Myreze som forteller at de opprinnelig hadde tenkt seg en leilighet i en av de øverste etasjene.

 – I stedet ble det første etasje. Vi forelsket oss med en gang vi kom inn i leiligheten. Vi hadde aldri forestilt oss at det gikk an å bo så tett på sjøen, men her bor i vi nesten på vannet, omtrent som på en båt, sier han. 

At huset er bygget i tre, har mye å si for hvordan du opplever bygget, mener han.

 – Du møtes av tre allerede utenfor, og med konstruksjoner og flater i tre innvendig også føles det som om hele huset puster. Balansen mellom treverk og moderne teknologi har gitt et fantastisk bygg, som også er miljøvennlig – Energimerke A. På toppen kommer utsikt til både sjøen og byen, kommenterer han. 

Flere høye trehus i sikte.

Rune Abrahamsen tror «Treet» bare er startskuddet for bygging av høye trehus.

 – Allerede nå ser vi at flere og flere mennesker flytter til byene, og den trenden vil forsterke seg ytterligere i fremtiden. Det er lite plass i urbane områder, og for å utnytte plassen bedre er et av svarene å bygge høyt. For å møte fremtidens miljøkrav og kunne bygge bærekraftig, er det det ultimate svaret å bygge med tre i høyden i byene, fastslår han. – Og dette er enda viktigere problemstillinger i andre land med høyere befolkningstetthet, tilføyer han.

«Treet» ga mange verdifulle erfaringer, og Abrahamsen mottar ukentlig henvendelser om bygget fra hele verden, fra studenter, magasiner og bransjefolk som ønsker mer informasjon og en omvisning.

 – Jeg får ikke stilt opp på alt, men det har blitt en del rundturer på huset, senest med en delegasjon med franskmenn, forteller han. 

Å være med i nyskapende utviklingsprosjekter har høy prioritet hos Moelven Limtre.

 – Vi bruker ganske mye ressurser og mennesker, målt i både timer og kompetanse, på å være innovative i prosjekter. Vi skal være i front hele veien, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, konstaterer han. 

Nå er et nytt, banebrytende signalbygg i tre klart på tegnebrettet. Leiligheter i det 18 etasjer høye og over 70 m høye Mjøstårnet i Brumunddal nær Moelven er lagt ut for salg.

Virksomheten

Moelven er en av Skandinavias fremste leverandører av produkter og tjenester til byggebransjen, og består av 43 produksjonsselskaper og 32 kontorer for salg, service og montering. Moelven-konsernet har hovedkontor i Moelv i Norge.

Les mer om Moelven