Turstien blir fin igjen

Det lover skogselskapet Moelven Skog AB, som med skogsmaskiner forårsaket kjøreskader på turstien til naturreservatet Rennstadsnipan. Nå er skadene reparert med gravemaskin, slik at adkomstvegen og turstien blir fin igjen.

Administrerende direktør Björn Johansson beklager det som skjedde, og sier at Moelven Skog slett ikke har for vane å ødelegge adkomstveier og stier.

– Jeg er veldig lei for dette, og det er en sak vi ser svært alvorlig på, siden vi er opptatt av å ta vare på miljøet. Dette er vi ikke stolte av. Vi legger oss helt flate og beklager at vi feilbedømte været. Det milde været kom plutselig i februar, forklarer Johansson.

Hogsttillatelse

Moelven Skog hadde kjøpt en hogsttillatelse der adkomstveien er en gravd traktorvei som i senere tid også har fungert som tursti til naturreservatet Rennstadsnipan. Ifølge Johansson var man avhengig av at adkomstveien var frosset for å kunne gjennomføre avvirkningen på en god måte.

– Derfor begynte vi på avvirkningen i februar da værmeldingene tydet på at temperaturene ville holde seg på minussiden. Men så ble det væromslag og flere plussgrader, noe som førte til rask opptining og spordannelse langs stien, forklarer Johansson.

Skogselskapet bestemte seg da for å avbryte utkjøringen i påvente av at været skulle snu. Men det gjorde det aldri.

– Vi kjørte ut resten av virket da det hadde tørket opp igjen, forteller Johansson.

Bedre rutiner

Johansson forklarer at konsekvensene dessverre ble at maskinene forårsaket kjøreskader på adkomstveien og turstien, men at Moelven Skog nå kommer til å styrke og forbedre rutinene ved avvirking der tur- eller kulturstier berøres fordi de fungerer som adkomstveger, eller fordi de krysser avvirkningsområdet.

– Og jeg vil gjerne understreke at vi ikke har gjort noe ulovlig. Skogeieren ville avvirke området. Vi forvalter det for skogeieren og kjøpte derfor, slik vi pleier, en hogsttillatelse for å kunne avvirke. Vi hadde fått godkjenning fra alle berørte parter, også myndighetene, til å gjennomføre avvirkingen i området på dette tidspunktet. Det er også helt i tråd med det vi pleier å gjøre. Dessverre kom væromslaget for raskt, sier Johansson.

Valåsen skal bli det digitale sagbruket

Det digitale sagbruket kalles prosjektet, som er et av åtte innovasjonsprosjekter som nå finansieres av statlige Vinnova i en satsing der hensikten er å gjøre Sverige til et av de ledende landene i verden innen digitalisert industri.

Teknisk direktør Peter Rockedahl i Moelven forteller at det er Sveriges Tekniska Forskningsinstitut AB (SP) sammen med teamet ved Moelven Valåsen og teknikkleverandørene RemaSawco og Schneider Electric som skal gjennomføre prosjektet. Prosjektet skal gjennomføres ved sagbruket i Karlskoga i løpet av en periode på to år. Resultatene skal presenteres på et seminar under Trä & Teknik-messen i Göteborg i 2018.

– Hovedideen bak prosjektet er at man gjennom digitalisering skal muliggjøre en mer effektiv og verdiskapende skogs-, tre- og bioproduktproduksjon ved å bruke tilkoblede sensorer og sporbarhet for et produkt, og føre informasjon både fremover og bakover gjennom produksjonsprosessen. Ved å samle inn og analysere data fra ulike deler av produksjonsprosessen kan man oppnå en bedre forståelse. Noe som gjør det mulig å optimalisere hele prosessen, forklarer Rockedahl.

Viktige mål

Rockedahl forklarer at de ambisiøse målene i prosjektet er en økning i prosesseffektivitet på 15 prosent, en økning i produktverdi på 10 prosent og en reduksjon i energiforbruk på 10 prosent. For å kunne verifisere disse målene er man avhengig av en digitalisert installasjon på sagbruket.

– Utfordringen ligger i å generere og tilgjengeliggjøre relevant informasjon på relevante steder i hele verdikjeden, og øke informasjonsbruken i de delene av verdikjeden som i dag bare i liten grad utnytter den. I dette prosjektet begrenser vi oss til den sagbruksinterne informasjonsflyten. Det gjør vi ved å bruke informasjon fra eksisterende maskiner og systemer og installere nye sensorer og sendere som koples opp til en felles plattform for informasjonshåndtering. Alt dette vil gi tilgang til en stor mengde data som vi vil samle og senere kople til f.eks. lagring, analyse og grafiske grensesnitt for produksjon og planlegging, forklarer Rockedahl.

Direktør Fredrik Wallenstad i Moelven Valåsen er svært glad for tildelingen av statlige midler:

– Det muliggjør en overordnet optimalisering av råvare, produksjonsapparat, distribusjon og salg. Videre vil det øke sporbarheten av produktene og redusere energiforbruket i produksjonen. Alle disse effektene bidrar til det endelige målet, som er å øke foredlingsverdien og redusere tapene i bransjen gjennom reduserte kostnader, økte inntekter, bedre muligheter for produksjonsplanlegging og økt bruk av trelast.

Solid kompetanse

Prosjektet ledes av SP. Det vil i tillegg til aktørgruppen også bestå av en referansegruppe for informasjonsspredning og tilbakemelding fra aktører med liknende utfordringer, også utenfor skogs- og treindustrien.

– Planen er å arrangere flere prosjekteksterne og prosjektinterne workshops for å få med oss hele bransjen. Prosjektet skal også arrangere et seminar under Trä & Teknik-messen i Göteborg i 2018. Ved prosjektslutt skal det skrives en artikkel som skal publiseres i et velkjent treteknisk tidsskrift og i deltakerbedriftenes kundeaviser. Etter at prosjektet er slutt, forventer man å kunne bruke pilotinstallasjonen og utviklede metoder ved flere Moelven-eide sagbruk, pluss at resultatene også vil kunne komme til nytte ved andre sagbruk. Også andre bransjer, f.eks. slakterier, kan være interessert i resultatene våre, på samme måte som vi er interessert i utviklingen hos dem. De vil bli invitert til diskusjoner og workshops, avslutter Wallenstad.

Øker kapasiteten med roboter

Moelven Byggmodul ABs produksjonsenhet i Säffle opplever økt etterspørsel og har investert 72 millioner svenske kroner i robotisert modulproduksjon. Inspirasjon fra bilindustrien vil øke kapasiteten på den ene produksjonslinjen med 80 prosent.

Johan Samuelsson, administrerende direktør i Moelven Byggmodul AB, sier at dette er et grep bedriften gjør for å dekke den store etterspørselen etter midlertidige bygg i Sverige.

– Vi investerer først og fremst for å forsikre oss om at noen av nøkkelkundene våre, som bygger flyttbare eller midlertidige bygg, f.eks. skoler, kontorer og enkle boliger, får det de trenger, når de trenger det. Investeringen innebærer dessuten at virksomheten blir bedre rustet til økt kapasitet innenfor segmentet permanente boliger av høy kvalitet. Generelt viser vi også hvordan modulbygging kan effektiviseres og industrialiseres ytterligere, sier Samuelsson.

Bygger ut etappevis

Styreleder i Moelven Byggmodul AB, Marcus Johansson, sier at utbyggingen vil foregå i seks etapper med en samlet investeringsramme på 72 millioner. De første fire etappene, som har en ramme på 38 millioner, er nå vedtatt og skal bygges i sommer.

– Utbyggingen består primært av at den produksjonslinjen som ble bygd i fjor, skal utvides til å bli dobbelt så lang og utstyres med roboter. Produksjonslinjen bidro til at Moelven Byggmoduls fabrikk i Säffle ble nominert til «Årets lean-byggare» sammen med PEA og Värmdö kommunes bygg- og miljøavdeling.

Johan Samuelsson forteller at prosjektet også omfatter en unik robotisert vegglinje som får en helautomatisert stasjon for stender- og platemontering på vegger. Han forteller at linjen bygger vegger nesten helt uten hjelp fra menneskehender, og at den er utformet av interne ressurspersoner som har latt seg inspirere av bilindustrien.

– Dette er industrialisering av trebygging i praksis. Så vidt vi vet, er denne måten å bygge vegger på helt unik i moderne modulproduksjon. Platene legges på med roboter som håndterer informasjon fra tegninger. Isolasjon, el-montasje og utvendig panel monteres fortsatt manuelt, sier Samuelsson.

40 nye arbeidsplasser

Samuelsson sier at investeringen vil gi totalt ca. 40 nye arbeidsplasser i Säffle når det nye anlegget er ferdig. Etter planen skal det stå ferdig i mars 2017.

– Utviklingen av lean-basert og effektiv modulproduksjon ved vår produksjonsenhet i Säffle foregår i den eksisterende hallen, der det i dag blant annet er lager og en fotballbane. Fotballbanen og lageret skal erstattes av en produksjonslinje som skal flyttes fra sin nåværende plassering og tilpasses. Til gjengjeld får Säffle 40 nye arbeidsplasser takket være denne satsingen, forteller Samuelsson.

Samuelsson forteller også at investeringen forventes å gi virksomheten en rekke svært positive HMS-effekter.

– Det installeres produksjonsutstyr, arbeidsstasjoner og ulike systemer som gir fordeler i form av blant annet bedre ergonomisk tilpassede arbeidsstillinger, færre manuelle operasjoner, mindre bruk av spikerpistoler samt tryggere logistikk, siden trucktrafikken reduseres ved gangbaner og på produksjonsflater. Dette er noen av effektene som vi tror vil føre til færre arbeidsskader og lavere sykefravær, sier Samuelsson.

Moelven er i dag Nordens ledende modulprodusent og har en samlet ordrereserve på 1,5 milliarder svenske kroner.

Gjør det enkelt å bygge vegger i høyden

Moelven Wood lanserer Vänerply P30 Ergo med to passbiter. Det er en komplett og enkel fullhøydeløsning i konstruksjonskryssfiner for takhøydene 2500 mm og 2700 mm. Kommunikasjonssjef Anna Gustafsson i Moelven Wood AB forteller at Vänerply P30 Ergo, som har vært på markedet en stund, er konstruksjonskryssfiner i praktisk utførelse med et lett format som skal monteres som en liggende veggplate.

– Med to passbiter utvides Vänerply P30 Ergo til et «konsept», nærmere bestemt en fullhøydeløsning for takhøydene 2500 og 2700 mm. Passbitene forenkler og effektiviserer arbeidet på byggeplassen, siden man ikke må kappe til egne plater som passer i mellomrommet opp til takhøydene 2500 og 2700 mm fra 2400 mm, forklarer Gustafsson.

> Se video

Lettere, smartere og raskere

Hans Fougman, produktsjef for platematerialer i Moelven Wood AB, sier at Vänerply P30 Ergo Passbit er resultatet av produktutvikling som gir Moelvens kunder både bedre funksjon og en lettere, smartere og raskere måte å montere vegger på.

– For å være litt teknisk kan jeg forklare det med at fire plater Vänerply P30 Ergo dekker 2360 mm. Den første platen dekker 605 mm, og de tre neste dekker 585 mm hver. Hvis takhøyden er 2500 mm eller 2700 mm der Vänerply P30 Ergo monteres, blir det altså avstand opp til taket. For å få en vegg i full høyde kompletterer man med Ergo Passbit. Begge passbitene har fals på den ene langsiden og kan monteres som startplate fra gulv eller som avslutningsplate mot tak. Utrolig enkelt, sier Fougman.

Fals som låser platen

Produktsjefen mener att produktet Vänerply P30 Ergo er unikt på grunn av falsen som låser platen langs hele langsiden.

– Det gir flere fordeler. Blant annet gir falsen på platen en automatisk låsing som forsterker konstruksjonen og gjør det mulig å plassere kortsideskjøten på platen mellom stenderne ved stenderavstand c/c 450 mm.

Fougman forklarer videre at Vänerply P30 Ergo er fasthetsklassifisert konstruksjonskryssfiner som snekkeren enkelt kan montere alene.

– Platen skal monteres som en liggende plate, og den unike falsen på langsiden bidrar til å holde platen på plass inntil snekkeren får festet den øvre platen i den nedre. Platen passer til stenderavstand c/c 600 og c/c 450, forteller han.

Anbefales til snekkere

Fougman anbefaler produktet til alle snekkere som er på jakt etter smartere konstruksjonskryssfiner.

– Blant annet er dette en ideell løsning for montering i trange rom. Det ergonomiske formatet gjør arbeidet smidig også der rommet begrenser klaringen. Produktet gir dessuten gode arbeidsforhold.

– Platen veier bare ni kg og er lettere å håndtere på arbeidsplassen. Det gjør den mer ergonomisk riktig og reduserer risikoen for arbeidsskader, sier han.

Platen sikrer også rask montering, noe som er økonomisk gunstig.

– Vänerply P30 Ergo har falsede langsider, og man skrur fast to plater samtidig, noe som gir enkel montering. Montering av Vänerply P30 Ergo med stenderavstand c/c 600 mm, i stedet for c/c 450 mm, gir kostnadsbesparelser i form av færre stendere og raskere montering, forklarer Fougman.

Avtale om biobrensel reduserer utslipp

Biobrensel fra svenske skoger reduserer CO2-utslippene i Stockholm med cirka 126 000 tonn per år. Via Moelvens nye bioterminal i Karlskoga frakter energiselskapet Fortum Värme biobrensel fra svenske skoger med tog til sitt nye biokraftvarmeverk i Värtan i Stockholm.

– Det nye biokraftvarmeverket vil bli tatt i bruk i 2016 og vil redusere de globale CO2-utslippene med cirka 650 000 tonn når fossil energi blir faset ut, sier Head of Biomass Trading Kjell E. Nilsson hos Fortum Värme.

Stor investering

Fortum har investert SEK 4,5 milliarder kroner i det nye biokraftvarmeverket. Det er et viktig steg i retning av å utvikle en bærekraftig energiforsyning i Stockholm og Europa.

Det nye anlegget, som produserer både varme og strøm samtidig, vil utnytte energien i restprodukter fra skogsindustrien. Biobrenselet vil hvert år generere 750 GWh strøm og 1700 GWh varme, noe som tilsvarer oppvarming av cirka 190 000 normalstore leiligheter.

Moelvens bioterminal i Karlskoga, som ble offisielt åpnet i dag, er et lager- og distribusjonsanlegg for biprodukter som sagflis og tørrflis fra Moelvens sagbruk i Valåsen i Karlskoga, og flisede greiner, stammevedflis og topper fra skogen.

– Vi i Vänerbränsle AB, der Moelven er majoritetseier, har investert i bioterminalen i Valåsen og vil stå for driften av den. Partene i kontrakten om levering av biobrensel er Moelven Industrier ASA, Vänerbränsle og Fortum Värme. Avtalen er et svært godt eksempel på skogsindustriens økende betydning for en renere verden, sier administrerende direktør Staffan Vilhelmsson i Vänerbränsle AB.

Sikrer avsetning

Avtalen betyr at Stockholm øker bruken av biobrensel og reduserer utslippene. Moelvens sagbruk sikrer langsiktig avsetning av biprodukter.

– Det er selvfølgelig viktig å få betalt for biprodukter, og avsetningen er enda viktigere. I dag er det ikke lov til å deponere organisk materiale, og våre anlegg vil i løpet av få dager stoppe opp hvis ikke biproduktene kontinuerlig fraktes bort. Biproduktene utgjør jo en del av tømmerprisen: 50 prosent blir planker og bord, 25 prosent blir celluloseflis, og 25 prosent øvrige biprodukter, forklarer Vilhelmsson.

Hvert år vil det gå cirka 25 togsett med sagflis og annet biobrensel fra Karlskoga til Fortum Värme i Värtan. Hvert togsett har 27 vogner med tre containere på hver vogn. Totalt sett vil Moelven bli en av de største leverandørene av biobrensel via jernbane til Fortum Värme.

Verdens høyeste trehus

Tett på både havet og byen rager verdens høyeste trehus 51 meter i været. Å bo i «Treet» betyr luftig bokvalitet tuftet på gran fra de dype, norske skoger.

Bolighuset Treet i Bergen har 14 etasjer i tre og er hele fire etasjer høyere enn noe annet trehus. Ikke bare er det unikt, det er også historisk.

 – Det har vært et kappløp på verdensbasis, med mange land som har gitt uttrykk for at de skal bygge et høyt trehus. Det ble Norge som fikk opp det første høye trehuset. Det gjør at Bergen er blitt satt på kartet blant arkitekter og fagfolk verden over, sier sivilingeniør og Norges ledende spesialist på limtre og bærende konstruksjoner i tre, Rune Abrahamsen. Som den gang ansatt i Sweco, var han rådgivende ingeniør i byggeprosjektet og en av hjernene bak det innovative bygget.

Det er ikke bare størrelsen, men også byggemetoden som gjør bygget banebrytende: Å bruke limtre i kombinasjon med moduler slik som det er gjort på «Treet», er nemlig noe helt nytt. Huset er bygget med å stable moduler i fire etasjer, deretter kommer en forsterket etasje med limtrekonstruksjoner og betongplate på oversiden, som underlag for nye fire etasjer, før en ny bæreplattform i betong i tiende etasje.

 – Det er her innovasjonen ligger. Vi etablerte et byggesystem i tre som fungerer for store høyder. Det har ikke vært gjort for boligformål tidligere, og det fantes derfor lite å lene seg på, sier Abrahamsen som poengterer at utfordringen er at tre er et lett materiale, og kan få store svingninger i høyden.

Forskningsbasert

Prosjekteringsgruppa fra hovedentreprenøren og underentreprenører – et engasjert utviklingsteam – samarbeidet derfor med universitetsmiljøet på NTNU for å utføre tester og beregninger av dempingsfaktoren.

– Et høyt hus i tre kan sammenlignes med et gresstrå. Når det blåser, oppstår det bevegelser, og det ville blitt ubehagelig å bo i de øverste etasjene.

Etter fysisk testing og skjønn ble dempingsfaktoren på Treet vurdert til å ha en verdi på 1,9. Etter at huset ble oppført er den målt til imponerende 1,89.

 – Det må sies at det har vært mange dyktige folk med i dette arbeidet, og mange skarpe hjerner bak de ulike delene av prosjektet, fastslår Abrahamsen, som innrømmer at han er fornøyd med å ha deltatt i prosjektet.

 – Det var en utrolig spennende prosess som har endt i et suksessprosjekt – et hus med mye tre der folk bor godt og det er trivelig å oppholde seg, oppsummerer han.

Stort spenn

I dag er Rune Abrahamsen direktør i Moelven Limtre, som også hadde et anselig bidrag i prosessen, både med tanke på innovasjonskraft og leveranser. De 45 meter lange fagverkene, som i dag er delvis synlige både innvendig og utvendig, er produsert og montert av Moelven Limtre AS.

 – Enorme fagverkselementer levert med millimeterpresisjon, fastslår han. 

Limtredirektøren tror bruken av tre i bygg gjør noe med opplevelsen av bygget, og gir det særegne kvaliteter.

 – I Skandinavia har vi byggetradisjoner tuftet på tre. Vi er vant til hus i tre, det gjør oss komfortable, vi liker lukta og jeg tror mange opplever at det gir varme. Tre gjør rett og slett noe med atmosfæren og selve inneklimaet, sier han. 

Spesielt innemiljø.

Gründer Bjørn Myreze har kjøpt en av de 62 leilighetene i «Treet». Ved siden av god beliggenhet og en funksjonell bolig, fremhever han innemiljøet som særlig attraktivt.

 – Det første vi møtte da vi kom inn i huset, var frisk luft, sier Myreze som forteller at de opprinnelig hadde tenkt seg en leilighet i en av de øverste etasjene.

 – I stedet ble det første etasje. Vi forelsket oss med en gang vi kom inn i leiligheten. Vi hadde aldri forestilt oss at det gikk an å bo så tett på sjøen, men her bor i vi nesten på vannet, omtrent som på en båt, sier han. 

At huset er bygget i tre, har mye å si for hvordan du opplever bygget, mener han.

 – Du møtes av tre allerede utenfor, og med konstruksjoner og flater i tre innvendig også føles det som om hele huset puster. Balansen mellom treverk og moderne teknologi har gitt et fantastisk bygg, som også er miljøvennlig – Energimerke A. På toppen kommer utsikt til både sjøen og byen, kommenterer han. 

Flere høye trehus i sikte.

Rune Abrahamsen tror «Treet» bare er startskuddet for bygging av høye trehus.

 – Allerede nå ser vi at flere og flere mennesker flytter til byene, og den trenden vil forsterke seg ytterligere i fremtiden. Det er lite plass i urbane områder, og for å utnytte plassen bedre er et av svarene å bygge høyt. For å møte fremtidens miljøkrav og kunne bygge bærekraftig, er det det ultimate svaret å bygge med tre i høyden i byene, fastslår han. – Og dette er enda viktigere problemstillinger i andre land med høyere befolkningstetthet, tilføyer han.

«Treet» ga mange verdifulle erfaringer, og Abrahamsen mottar ukentlig henvendelser om bygget fra hele verden, fra studenter, magasiner og bransjefolk som ønsker mer informasjon og en omvisning.

 – Jeg får ikke stilt opp på alt, men det har blitt en del rundturer på huset, senest med en delegasjon med franskmenn, forteller han. 

Å være med i nyskapende utviklingsprosjekter har høy prioritet hos Moelven Limtre.

 – Vi bruker ganske mye ressurser og mennesker, målt i både timer og kompetanse, på å være innovative i prosjekter. Vi skal være i front hele veien, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, konstaterer han. 

Nå er et nytt, banebrytende signalbygg i tre klart på tegnebrettet. Leiligheter i det 18 etasjer høye og over 70 m høye Mjøstårnet i Brumunddal nær Moelven er lagt ut for salg.