Om virksomheten

Moelvens mål er å være det naturlige valget for folk som skal bygge og bo skandinavisk.

Som en av Skandinavias ledende leverandører av trebaserte byggprodukter; leverer vi produkter og løsninger til industri- og handelskunder samt til bygg- og entreprenørkunder i prosjektmarkedet.

De fleste av våre virksomheter arbeider med tre som råstoff. Tre er en fornybar ressurs. Våre produkter og systemløsninger sikrer fleksibilitet og gjenbruk og er et aktivt bidrag til vårt felles globale miljøansvar.

Moelvens misjon er å gi folk gode rom. Vi bygger vår virksomhet på tre sentrale verdier:

Bærekraftig: Moelven har respekt for mennesker og miljø. Vi baserer vår virksomhet på fornybare ressurser og har gjort bærekraft og langsiktighet til vårt konkurransefortrinn. Det er sterk vilje til å ta ansvar for våre omgivelser.

Pålitelig: Moelven er til å stole på. Vi leverer til avtalt tid med riktig kvalitet. Det er sterk fokus på åpenhet og ærlighet – det å innrømme svakheter og feil er grunnlaget for fremgang og troverdighet.

Bruker mulighetene: Moelven søker løsninger. Konsernet har evner og ressurser til å være ledende når det gjelder produktutvikling og nytenking. Vi har alltid vært en bedrift som ligger i forkant og bruker mulighetene som skiftende tider gir.

Les mer om Moelven-konsernet og våre produkter og tjenester på moelven.com

Styret

Olav Fjell

Olav Fjell

Styreleder fra 2015
Olav Fjell er utdannet siviløkonom fra Norges Handelshøyskole i Bergen (1975), og har befalsskolen for infanteriet. Han startet sin yrkeskarriere som økonom i Kongsberg Våpenfabrikk i 1975 og var administrerende direktør frem til han fratrådte i 1987. Deretter arbeidet han i Bergen Bank, DNB, og senere i Postbanken som administrerende direktør, før han ble hentet til Statoil i perioden 1999-2003. Fra 2004 til 2006 var Fjell strategisk og finansiell rådgiver i First Securities. I 2007-2012 var han konsernsjef i Lindorff. Siden 2012 har Fjell arbeidet som styreleder og rådgiver for flere selskaper. Fjell overtok som styreleder i Moelven 2015.
Trond Stangeby

Trond Stangeby

Nestleder i styret fra 2013
Trond Stangeby er utdannet sivilingeniør fra NTH og startet i 1975 sin yrkeskarriere i Hydro, der han hadde flere lederstillinger de neste tiårene. Stangeby hadde blant annet ansvar for de globale produksjonsanleggene i Hydro Agri, senere Yara International, fra 2000 – 2007. I 2011 gikk han inn i konsernledelsen i Norske Skog, der han hadde ansvaret for gjennomføringen av store organisasjonsendringer. Stangeby arbeider nå som selvstendig konsulent og er dessuten styreformann i Skagerak Sparebank.
Martin Fauchald

Martin Fauchald

Styremedlem fra 2007
Martin Fauchald jobber i produksjonen på Moelven Limtre AS, der han har vært ansatt siden 1981. Han har vært klubbleder i 10 år, og er medlem i Fellesforbundets bransje/tariffråd. I samme forbund er han også engasjert i et råd ledet av Utdanningsdirektoratet som skal gi innspill til hvordan yrkesfaglig utdanning og lærlingordningen i videregående skole kan styrkes. Fauchald er leder av Konsernutvalget i Moelven.
Elisabeth Krokeide

Elisabeth Krokeide

Styremedlem fra 2008
Elisabeth Krokeide er utdannet siviløkonom og statsautorisert revisor. Hun er ansatt som prosjektdirektør i Eidsiva Energi og har de siste årene jobbet mest med forretningsutvikling, aktivt eierskap innen ulike bransjer og investorrelasjoner. Hun er også daglig leder i Energiråd Innlandet AS, og har tidligere vært økonomidirektør i Mjøskraft AS, konserndirektør økonomi og finans i Raufoss ASA i tillegg til tidligere jobberfaring fra bank og treindustri. Krokeide har flere styreverv innen fornybar energi så vel som investeringsvirksomhet.
Lars-Håkan Karlsson

Lars-Håkan Karlsson

Styremedlem fra 2013
Lars-Håkan Karlsson har vært ansatt ved Moelven Ransbysågen AB siden 1973. Der har han jobbet med alt fra sag til justerverk. Han er klubbleder og leder for Samarbetskommitten. Karlsson er også hovedverneombud ved sagbruket. I tillegg har han flere politiske verv i Torsby kommune.
Mari Wilhelmsen

Mari Wilhelmsen

Styremedlem fra 2015
Mari Wilhelmsen er utdannet sivilingeniør innen metallurgi ved NTNU i Trondheim (1984). Wilhelmsen er i dag Vice President Operational/Excellence and Reliability for Sapa Extrusion North America (ENA), hvor hun har hatt ulike roller. Hun har i de siste årene vært ansvarlig for Sapas forretningsvirksomheter i Sverige, Finland og Baltikum. Wilhelmsen har siden 1985 hatt ulike lederstillinger i Hydro Aluminium i inn- og utland. Først som fabrikksjef på Karmøy og deretter på Raufoss. Hun ble deretter produksjonssjef i Ellenville, USA. Fra 2005–2013 var hun Vice President innen Performance Management for Hydro Aluminium i Lausanne, Sveits.
Asbjørn Bjørnstad

Asbjørn Bjørnstad

Styremedlem fra 2015
Asbjørn Bjørnstad er utdannet sivilagronom ved Norges Landbrukshøyskole (1974), og startet sin yrkeskarriere International Seed Testing Association, der han satt som leder frem til 1980. Bjørnstad var leder for ulike selskaper frem til 1987, før han ble administrerende Direktør for Norsk Frøforsyning på Hamar. Fra 1994 til 1999 var han administrerende direktør for Hoff Norske Potetindustrier. Bjørnstad er nå administrerende direktør ved SIKON Øst AS. En stilling han har hatt siden 1999. Bjørnstad har i tillegg flere styreverv i lokalområdet, blant annet i Mjøsen Skog og Pihl.

Konsernledelsen

Morten Kristiansen

Morten Kristiansen

Konsernsjef
Morten Kristiansen er utdannet bygningsingeniør og er i tillegg diplomøkonom fra Handelshøyskolen BI. Han begynte i Moelven Limtre i 1981 og jobbet der med ulike oppgaver frem til 1994, da han ble ansatt som administrerende direktør i Hedalm Trelast AS.Han ble i 2000 direktør i Moelven Industrier ASA med ansvar for konsernets virkesforsyning, samt omsetning av fiber- og energiråstoff. Kristiansen ble i 2014 konsernsjef i Moelven.
Marcus Johansson

Marcus Johansson

Divisjonssjef Byggsystemer
Marcus Johansson er utdannet sivilingeniør fra Australia og har teknisk kandidateksamen fra Högskolan i Falun/Borlänge. Etter mange år i ulike lederstillinger i Skanska, der han også jobbet utenlands i Honduras i et år, har han bred erfaring fra byggevirksomhet. Johansson ble ansatt som divisjonssjef i divisjon Byggsystemer i 2013.
Bjarne Hønningstad

Bjarne Hønningstad

Divisjonssjef Wood
Bjarne Hønningstad er sivilingeniør fra NTNU. I de ti første årene etter endt utdanning hadde han ulike stillinger ved Exxon Mobil sitt oljeraffineri på Slagentangen utenfor Tønsberg, i Norge mest kjent som Esso. Der jobbet han blant annet med transport og logistikk, drift og vedlikehold, og etter hvert også salg. I 2008 begynte han som divisjonssjef i divisjon Wood. Hønningstad sitter også i styret i BNL.
Anders Lindh

Anders Lindh

Divisjonssjef Timber
Anders Lindh er utdannet sivilingeniør i maskinteknikk med spesialisering innen treteknikk. Etter endt utdannelse har han hatt ulike lederstillinger i blant annet Martinsons Trä AB, SCA Timber AB, NWP AB og Bergkvist-Insjön AB. I 2013 tiltrådte han som direktør ved Moelven Våler AS. Lindh tok over som sjef for divisjon Timber 1. desember 2016.

Fellestjenester

Kristin Vitsø Bjørnstad

Kristin Vitsø Bjørnstad

Direktør for Kommunikasjon og HR
Kristin Vitsø Bjørnstad er utdannet landskapsarkitekt og har en MBA i strategi. Hun har bred bakgrunn fra ulike planlegger- og lederstillinger, blant annet fra Statens vegvesen. Hun har også jobbet med Nasjonal Transportplan og vært senior bedriftsrådgiver i Mercuri Urval, før hun begynte som direktør for Kommunikasjon og HR i Moelven Industrier ASA i 2006. Bjørnstad har i tillegg styreerfaring fra en rekke private- og offentlig eide selskaper. Bjørnstad er også styreleder i Trefokus AS.
Morten Sveiverud

Morten Sveiverud

Direktør økonomi og finans.
Morten Sveiverud er utdannet økonom og har siden 2005 vært leder for morselskapets og konsernets økonomi- og finansavdeling. Han ble ansatt i 1988 og har vært regnskapsleder, konsernregnskapssjef og økonomidirektør. Sveiverud har tidligere vært ansatt i Storebrand der han jobbet som økonomikonsulent.
Even Rognan Lutnæs

Even Rognan Lutnæs

Direktør IT
Even Rognan Lutnæs er utdannet Cand. Mag. i informasjonsteknologi ved NTNU. Han jobbet i perioden 2004-2015 i Expert AS med et bredt spekter av oppgaver og roller innen IKT, blant annet som SAP Technical Consultant, Team Lead Integrations, Nordic IT Operation Manager samt at han i konsernledelsen jobbet som CIO fra 2013. Lutnæs ble ansatt som IT-direktør i Moelven august 2015.

Eier- og virksomhetsstyring

Eierstyring og selskapsledelse i Moelven-konsernet tar utgangspunkt i den gjeldende norske anbefalingen for eierstyring og selskapsledelse fra oktober 2014. Anbefalingen er tilgjengelig i sin helhet på www.nues.no

Oppstillingen nedenfor er en henvisning til hvor de punkter som kreves etter regnskapsloven § 3-3b er beskrevet.

Eier- og virksomhetsstyring tabell 1 N

  1. Redegjørelse for eierstyring og selskapsledelse

Det er i henhold til Allmennaksjeloven styret i selskapet som har ansvaret for å sørge for en forsvarlig organisering av virksomheten og forvaltningen av selskapet. Moelven har en rekke selvstendige juridiske enheter organisert som aksjeselskaper i flere land. I henhold til aksjelovgivningen i de respektive land har styrene i disse selskapene et tilsvarende ansvar for den enkelte enhet som konsernstyret har for morselskapet og konsernet samlet. Konsernets virksomhet bygger på skandinaviske verdier.  Grunnverdiene bærekraft, pålitelighet og å bruke mulighetene har over tid blitt en naturlig del av bedriftskulturen. De danner også grunnlaget for selskapets retningslinjer vedrørende samfunnsansvar, etikk, antikorrupsjon, HMS, arbeidstakerforhold osv. En fullstendig oversikt over retningslinjer vedtatt av styret er gitt under punkt 10.

  1. Virksomheten

I henhold til selskapets vedtekter er virksomhetens formål fabrikasjon og virksomhet som står i forbindelse med denne, handel og annen økonomisk virksomhet, samt deltakelse i andre selskaper ved aksjetegning eller på annen måte. Styret legger vekt på en langsiktig, bærekraftig utvikling, og fastslår i konsernets strategiplan at hovedfokus fremover skal være forbedring og videreutvikling av eksisterende virksomhet. Konsernet har passert den kritiske størrelsen som er nødvendig for å hevde seg i konkurransen. Kvalitet skal prioriteres fremfor størrelse og er et nødvendig grunnlag både for lønnsomhet og videre vekst. Både soliditet og finansiering er tilfredsstillende og gir det handlingsrommet som er nødvendig. Selskapets virksomhet, mål og hovedstrategier er utfyllende beskrevet i styrets årsberetning.

  1. Selskapskapital og utbytte

Ved utgangen av 2016 var egenkapitalen i morselskapet Moelven Industrier ASA NOK 778,6 mill (864,5). For konsernet samlet, var egenkapitalen NOK 1813,4 mill (1756,9). Egenkapitalandelen var 38,0 prosent (36,8). Styrets målsetting er minimum 40 prosent, et nivå som etter styrets oppfatning er hensiktsmessig med tanke på de konjunktursvingninger man har sett de senere årene. Styret har vedtatt en utbyttepolitikk som er i tråd med bestemmelsene om utbytte i aksjonæravtalen mellom selskapets seks største eiere, som samlet representerer 99,6 prosent av aksjene. Gitt at hensynet til selskapets finansielle stilling og andre kapitalkilder er tilfredsstillende ivaretatt tilsier hovedregelen i utbyttepolitikken et kontantutbytte tilsvarende 50 prosent av resultat etter skatt, dog minimum 40 øre per aksje. Styret har ikke fullmakt til å foreta kapitalforhøyelser eller kjøpe egne aksjer.

Generalforsamlingen den 26. april 2016 besluttet å delegere kompetansen til å dele ut utbytte til styret. Styrets kompetanse til å dele ut utbytte ble begrenset til NOK 58 294 072, forutsatt at selskapet hadde tilstrekkelig egenkapital og likviditet på tidspunktet når utbytte skulle vedtas av styret. Fullmakten er gyldig frem til neste generalforsamlingsmøte, men siden styret i august vedtok å utbetale et utbytte tilsvarende den øvre grensen, er fullmakten benyttet. Styret kan derfor ikke beslutte ytterligere utdeling innenfor denne fullmakten.

Basert på resultatet for 2016 og hensyntatt de normale sesongvariasjonene i konsernets kapitalbinding og egenkapitalandel foreslår styret ovenfor Generalforsamlingen at det deles ut et utbytte på NOK 0,48 per aksje. Totalt utgjør dette NOK 62 179 816. Morselskapet Moelven Industrier ASA, som deler ut utbytte for konsernet, hadde i 2016 et årsresultat på NOK 35,5 mill etter mottatte konsernbidrag og aksjeutbytte fra datterselskapene. 

  1. Likebehandling av aksjeeiere og transaksjoner med nærstående

Aksjekapitalen i Moelven Industrier ASA består av en aksjeklasse med 129 542 384 aksjer pålydende NOK 5. Selskapet eier 1 100 egne aksjer. Selskapet er ikke børsnotert. Totalt er aksjene fordelt på cirka 940 aksjonærer. De seks største, Glommen Skog SA (29,1 prosent), Eidsiva Vekst AS (23,8 prosent), Felleskjøpet Agri SA (15,8 prosent), Viken Skog SA (11,9 prosent), Mjøsen Skog SA (11,8 prosent) og AT Skog SA (7,3 prosent) kontrollerer til sammen 99,6 prosent. De resterende 0,4 prosent eies i hovedsak av privatpersoner. Mellom de seks største aksjonærene er det inngått flere aksjonæravtaler. Disse fastslår blant annet at konsernet skal drives som en selvstendig enhet med et langsiktig perspektiv og med fortsatt vekt på Skandinavia som hovedmarked. Avtalene inneholder også bestemmelser vedrørende styresammensetning, utbyttepolitikk, strategiske fokusområder og aksjeoverdragelser. På enkelte områder innenfor den ordinære virksomheten til konsernet gjøres det transaksjoner med eierne. Dette gjelder blant annet kjøp av tømmer, hvor de norske skogeierandelslagene er leverandører. Av Moelvens samlede innkjøpsbehov på omkring 4,3 mill m³ fub kommer cirka 40 prosent fra de norske skogeierandelslagene som også er aksjonærer. Det leveres også biobrensel fra Moelven-konsernet til bioenergianlegg eiet av Eidsiva Energi AS. I tillegg formidler Eidsiva Energi Marked AS elektrisk kraft til Moelvens norske industrivirksomheter. Alle disse transaksjonene gjennomføres innen områder hvor det finnes observerbare markedspriser, og prinsippet om armlengdes avstand legges til grunn. Der hvor andre aktører kan tilby bedre priser og/eller betingelser, vil disse bli valgt.

Moelvens leveranse av energiråstoff til Eidsivas bioenergianlegg utgjør på årsbasis mellom 60 og 70 GWh, mens tilbakekjøp av energi utgjør mellom 20 og 30 GWh. Netto leveranse av energiråstoff blir omkring 40 GWh.

Omfanget av formidlingen av elektrisk kraft tilsvarer cirka 40 prosent av Moelvens samlede forbruk på 210 GWh. Moelven har lang tradisjon for å drive sin virksomhet i overensstemmelse med lover og etiske retningslinjer i næringslivet, og er av den oppfatning at konkurranse er positivt for alle næringslivets parter. For å sikre at denne kulturen opprettholdes, er det utarbeidet etiske retningslinjer og retningslinjer for overholdelse av Konkurranselovgivningen.

  1. Fri omsettelighet

Det er ikke vedtektsfestet noen former for omsetningsbegrensninger for selskapets aksjer. Aksjene er fritt omsettelige i den grad den enkelte aksjonær ikke har påtatt seg forpliktelser i forhold til andre aksjonærer. Aksjonæravtalene inneholder klausuler om forkjøpsrett og medsalgsrett. Siden selskapet ikke er børsnotert og de seks største aksjonærene til sammen eier 99,6 prosent av aksjene, er det lite handel med aksjene.

  1. Generalforsamling

Innkallingen til generalforsamlingen, innkallingens innhold og tilgjengeliggjøringen av saksdokumentene følger de krav som stilles i Allmennaksjeloven og Generalforsamlingsforskriften. Det legges til rette for at generalforsamlingen kan stemme på hver enkelt kandidat som skal velges av aksjonærene til bedriftsforsamlingen. De ansatte i konsernet avholder eget valg av ansatterepresentanter til bedriftsforsamlingen. Styreleder, bedriftsforsamlingens leder og revisor er til stede på generalforsamlingen. Bedriftsforsamlingens leder har tradisjonelt blitt valgt av generalforsamlingen som møteleder. Fremgangsmåte for å møte og stemme ved fullmektig blir beskrevet i innkallingen. Da 99,6 prosent av aksjene kontrolleres av de seks største aksjonærene har det ikke vært behov for å utarbeide retningslinjer for å sikre en uavhengig møteledelse i generalforsamlingen eller å oppnevne en person som kan stemme for aksjeeierne som fullmektig.

  1. Valgkomite og kompensasjonskomite

Generalforsamlingen velger årlig en valgkomite bestående av fire representanter fra aksjonærene og vedtar retningslinjene for valgkomiteens arbeid. Generalforsamlingen har vedtatt retningslinjer for valgkomiteen som regulerer komiteens sammensetning og funksjonstid. Valgkomiteens medlemmer skal være uavhengige av selskapets styre og ledende ansatte, men retningslinjene avviker fra NUES ved at det ikke kreves at valgkomiteen skal ha minst ett medlem som ikke er medlem i bedriftsforsamlingen. Valgkomiteen holder bedriftsforsamlingen løpende orientert om sitt arbeid. Gjennom dette anses det at det er lagt tilstrekkelig til rette for at aksjonærene kan foreslå kandidater overfor valgkomiteen.

Valgkomiteen avgir følgende innstillinger:

  • Innstilling til generalforsamlingen om valg av aksjonærvalgte medlemmer og varamedlemmer til bedriftsforsamlingen, samt godtgjørelse til bedriftsforsamlingens medlemmer og varamedlemmer.
  • Innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av bedriftsforsamlingens leder og nestleder.
  • Innstilling til bedriftsforsamlingen om valg av styreleder og nestleder.
  • Innstilling til aksjonærvalgte medlemmer av bedriftsforsamlingen om valg av aksjonærvalgte medlemmer og varamedlemmer til styret.

Innstillingene skal blant annet inneholde informasjon om kompetanse, kapasitet og uavhengighet. I valgkomiteens retningslinjer er det presisert at de styrende organer skal være sammensatt basert på en samlet vurdering av selskapets behov for kompetanse, kapasitet og balanserte beslutninger som ivaretar aksjonærfellesskapets interesser.

Kompensasjonskomiteen består av valgkomiteen, supplert med en representant utpekt av de ansattevalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Kompensasjonskomiteen avgir innstilling til generalforsamlingen om fastsettelse av godtgjørelse til bedriftsforsamlingens medlemmer og innstiller overfor til bedriftsforsamlingen om fastsettelse av styregodtgjørelse. Godtgjørelse til styret og bedriftsforsamlingen skal ikke være resultatavhengig.

  1. Bedriftsforsamling og styre, sammensetning og uavhengighet

Bedriftsforsamlingen har tolv medlemmer, hvorav fire er valgt av og blant de ansatte. Selskapets seks største aksjonærer som til sammen kontrollerer 99,6 prosent av aksjene, er alle representert i bedriftsforsamlingen. Styremedlemmene i Moelven Industrier ASA velges av bedriftsforsamlingen, normalt for 1 år av gangen. Det avholdes tre bedriftsforsamlingsmøter i året. Styret har syv medlemmer, fem aksjonærvalgte og to representanter fra de ansatte. I tillegg velges en fast møtende vararepresentant fra de ansatte. Styrets leder og nestleder er uavhengig av selskapets hovedaksjonærer og utpekes av bedriftsforsamlingen. Ett av tre øvrige aksjonærvalgte styremedlemmer har tilknytning til selskapets hovedaksjonærer. Aksjonæravtalene inneholder bestemmelser knyttet til valg av styreleder og aksjonærvalgte styremedlemmer. Representantene fra de ansatte er uavhengige av selskapets daglige ledelse. Ingen ledende ansatte er medlem av styret. Av de fem aksjonærvalgte styremedlemmene er to kvinner. Andelen kvinnelige ansatte i konsernet er 10,8 prosent (11,0). Reglene om kjønnsrepresentasjon gjelder derfor ikke for de ansattes representanter. Styresammensetningen tilfredsstiller dermed kravene om kjønnsrepresentasjon i styret. Bortsett fra de ansattes representanter i styret mottar bare ett styremedlem annen godtgjørelse enn styrehonorar fra selskapet. Dette utgjør NOK 50 000 og er knyttet til avvikling av et engasjement i Frankrike. Styremedlemmenes kontaktopplysninger er publisert på selskapets hjemmesider. Gjennom retningslinjene for valgkomiteens arbeid, som er beskrevet under punkt 7, er hovedaksjonærene sikret en god kjennskap til styremedlemmenes bakgrunn og kompetanse for øvrig. Med den eksisterende eierstrukturen offentliggjøres derfor ikke ytterligere opplysninger. Det meldes erfaringsmessig kun unntaksvis forfall til styremøtene.

  1. Styrets arbeid

Styrets forvaltning av selskapet følger bestemmelsene som er gitt i Allmennaksjeloven. For styret i Moelven Industrier ASA er det fastsatt en styreinstruks som gir nærmere retningslinjer for styrets arbeid. På hvert møte gjennomgås månedsrapporteringen av driftsutvikling, finansielle data og HMS-statistikk for konsernet. I tillegg foreligger følgende arbeidsplan for hvert kalenderår:

  • Januar: Rapport for fjerde kvartal foregående år. Gjennomgang og evaluering av konsernretningslinjer og policies, herunder risikostyring og intern kontroll.
  • Mars: Årsregnskap med noter og årsberetning for foregående år.
  • April: Rapport for første kvartal samt forberedelse til ordinær generalforsamling.
  • Juni: Statusrapportering og strategidiskusjoner.
  • August: Rapport for første halvår.
  • September: Sammenfattende strategidiskusjoner med oppsummering av løpende strategidiskusjoner gjennom året.
  • Oktober: Rapport for tredje kvartal og strategiplan som ferdig dokument.
  • Desember: Virksomhetsplan og budsjett for det kommende året.

Styrets leder er uavhengig av selskapets hovedaksjonærer. Styret har ikke behandlet saker av vesentlig karakter hvor styreleder selv er eller har vært part i saken. I henhold til styreinstruksen skal styremedlemmene ikke delta i behandlingen av eller avgjørelsen av spørsmål som har særlig betydning for egen del eller for noen nærstående av medlemmet som må anses å ha fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Det samme gjelder for konsernsjefen. Med nærstående forståes også selskaper styremedlemmet representerer eierinteressene til.

Egenevaluering av styrets arbeid gjennomføres normalt i begynnelsen av hvert år. Styret benytter styreutvalg eller komiteer ved behov. Ut fra en vurdering av risikoforhold og kontrollbehov, samt eierstruktur, er det besluttet å avvike fra anbefalingen i NUES og la det samlede styret fungere som revisjonsutvalg. Styret fastsetter kun godtgjørelse for konsernsjefen. Godtgjørelse til ledelsen for øvrig fastsettes av konsernsjefen i tråd med retningslinjer vedtatt av styret. Det finnes ikke opsjonsprogrammer eller aksjebasert avlønning av ledende ansatte. Styrets oppgaver i forbindelse med kompensasjon er derfor begrenset og det er ikke opprettet et separat kompensasjonsutvalg i styret. Foruten styrets medlemmer, deltar normalt også konsernsjef, økonomi- og finansdirektør samt styresekretær i ordinære styremøter. Andre representanter fra administrasjonen, divisjonene eller revisor møter ved behov.

Styret har fastsatt instruks for konsernsjefens arbeid. Konsernledelsen består av konsernsjef og administrerende direktør for hver divisjon. I konsernledelsens møter deltar konsernledelsen og direktørene for konsernets fellesfunksjoner. For mer informasjon om styrende organer og konsernledelsen henvises til notene til årsregnskapet.

  1. Risikostyring og intern kontroll

Samtlige enheter i konsernet har eget lokalt resultatansvar og opererer som selvstendige deler av et koordinert nettverk preget av åpenhet og samarbeid. Risikostyringen og den interne kontrollen i konsernet er tilpasset organisasjonsmodellen. Den lokale selskapsledelsen og styrene for enkeltselskapene følger opp risikostyring og intern kontroll etter gjeldende lover og regler. I tillegg finnes det controllerfunksjoner på divisjons- og konsernnivå, samt innen enkeltselskaper hvor virksomhetens natur medfører økt risiko for feil, avvik eller misligheter.

På grunn av virksomhetens omfang er det besluttet å begrense rapporteringen til styret til å fokusere på konsern, divisjoner og konkurransearenaer samt utvalgte nøkkeltall og avviksrapportering per enhet. I forbindelse med det årlige strategi- og budsjettarbeidet gjennomgår styret konsernets viktigste risikoområder. Ved behov, og basert på den årlige risikovurderingen, tilpasses konsernets rapporterings- og kontrollrutiner slik at de identifiserte risikoområder dekkes tilfredsstillende. Ved siden av etablerte interne regelverk og rutiner, baserer den interne kontrollen seg i stor grad på det interne kontrollmiljøet. Kontrollmiljøet omfatter menneskene på alle nivåer i virksomheten. Det omfatter integritet, etiske verdier, kompetanse, ledelsesfilosofi, driftsform, organisasjonsstruktur, fordeling av ansvar og myndighet, samt personalpolitikk. Styret og ledelsen legger stor vekt på å kommunisere den fastlagte grunnholdningen til risikohåndtering ut i organisasjonen.
Alle enheter avslutter sine regnskaper månedlig, og rapporterer til morselskapet den tredje arbeidsdagen i påfølgende måned. Rapporteringen skjer i standardiserte systemer og etter felles retningslinjer for å sikre konsistens og størst mulig sammenlignbarhet på tvers av enheter. Et viktig kontrolltiltak som følger naturlig av ledelses- og organisasjonsmodellen er den månedlige tilbakerapporteringen av benchmarkingrapporter og konsoliderte data fra konsern til de rapporterende enhetene. Den samme månedsrapporten som sendes til styret, sendes også tilbake til selskapsledelsen i hvert enkelt selskap. På denne måten involveres mange i kontroll og oppfølging av ledelses- og styringsdata. Rapporteringssyklusen underbygger ansvarsfølelsen, ikke bare for egen enhets resultat, men også for divisjonene og konsernet samlet. Styret anser at dette rapporterings- og kontrollmiljøet gir en tilfredsstillende kontroll med virksomheten.

Styret har gjennomgått og godkjent følgende overordnede retningslinjer:

  • Instruks for styret og daglig leder i Moelven Industrier ASA
  • Moelvens finanspolicy
  • Moelvens utbyttepolicy
  • Moelvens retningslinjer for overholdelse av konkurranselovgivningen
  • Moelvens forsikrings- og risikostrategi  -  Skadeforsikring
  • Moelvens miljøpolicy
  • Moelvens etiske retningslinjer

Styret er i tillegg orientert om konsernets øvrige retningslinjer som sammen med de styrevedtatte retningslinjene danner grunnlaget for konsernets etiske retningslinjer: :

  • Moelvens merkevareplattform
  • Håndbok i HMS
  • Arbeidsreglementet
  • Policy for åpen bedriftskultur (Inkludert rutiner for varsling om kritikkverdige forhold)
  • Rusmiddelpolicy
  • Datadisiplininstruks
  • Policy for sosiale medier
  • Merkevare- og kommunikasjonsstrategi
  • Retningslinjer for internprising mellom selskaper
  • Håndtering av misligheter
  1. Godtgjørelse til styret

Godtgjørelsen til styret vedtas årlig av bedriftsforsamlingen. Styremedlemmenes honorar er et fast beløp som fastsettes forskuddsvis, og som er uavhengig av resultater. Det benyttes ikke opsjons- eller aksjebasert godtgjørelse, og finnes heller ikke andre incentivordninger.

For ytterligere informasjon om styrehonorar, og eventuell annen godtgjørelse utover styrehonorar til styremedlemmer, vises det til noter til regnskapet.

  1. Godtgjørelse til ledende ansatte

Styret fastsetter konsernsjefens avlønning. Det benyttes ikke opsjons- eller aksjebasert avlønning. Det er utarbeidet prinsipper og rammer for resultatavhengig godtgjørelse i konsernet. Blant annet er det fastsatt at avtaler om resultatavhengig godtgjørelse skal ha en varighet på maksimalt ett år om gangen og at godtgjørelsen skal ha en øvre ramme. Styrets erklæring om lederlønn inkludert retningslinjene for fastsettelse av godtgjørelse til ledende ansatte fremlegges for generalforsamlingen som eget saksdokument. Generalforsamlingen vedtar separat hver av retningslinjene. For ytterligere informasjon om godtgjørelse til konsernledelsen vises det til noter til årsregnskapet.

  1. Informasjon og kommunikasjon

Styret fastsetter årlig konsernets finanskalender, som publiseres i årsrapporten samt på selskapets internettsider. Konsernets kvartalsrapporter og årsrapporter offentliggjøres primært på internett, men sendes også per post etter forespørsel. Styret har etablert en praksis med å arrangere årlige eiermøter for å skape en arena for informasjonsutveksling og diskusjon mellom eierne. Man har ikke funnet det nødvendig å fastsette retningslinjer for dette.

  1. Selskapsovertakelse

Konsernet er ikke børsnotert og mellom de seks største aksjonærene, som til sammen eier 99,6 prosent av aksjene, foreligger det en aksjonæravtale som blant annet regulerer aksjeoverdragelser. Det er derfor ikke utarbeidet retningslinjer for styret i forbindelse med eventuelle overtagelsesbud.

  1. Revisor

Revisor har årlig møter med styret uten administrasjonen til stede. I tillegg deltar revisor i styremøtet hvor årsregnskapet blir behandlet. Revisor presenterer også revisjonsplanen, oppsummering etter interimsrevisjonen i datterselskapene samt sentrale risikoområder og konsernets håndtering av disse.

Godtgjørelse til revisor fordelt på lovpålagt revisjon og andre tjenester fremgår i egen note til årsregnskapet.

Samfunnsansvarsrapport

Moelven definerer samfunnsansvar som bedriftens integrasjon av sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift. Moelven-konsernet driver mange ulike typer virksomheter i flere land og i mange lokalsamfunn. Konsernselskapene er ofte hjørnesteinsbedrifter, som i tillegg til å skape verdier for eierne, også skaper betydelige verdier for lokalsamfunnet i egenskap av arbeidsgiver, skattebetaler og kunde for lokalt næringsliv. Konsernet har derfor en ansvarsfull rolle som bidragsyter til livskraftige bedrifter, bygder, byer og regioner.

Verdigrunnlag
Moelvens verdigrunnlag, som er det øverste styringsverktøyet for å samordne og koordinere virksomheten, innebærer også føringer for hvordan konsernet skal bidra til en positiv samfunnsutvikling:

Bærekraft
Moelven har respekt for både mennesker og miljø. Vi baserer vår virksomhet på fornybare ressurser og har gjort bærekraft og langsiktighet til våre konkurransefortrinn. Vi har en sterk vilje til å ta ansvar for miljøet vårt.

Pålitelighet

Moelven er til å stole på. Vi leverer i tide og med rett kvalitet. Det legges sterk vekt på åpenhet og ærlighet. Det å innrømme svakheter og feil er grunnlaget for fremgang og troverdighet.

Bruker mulighetene

Moelven søker løsninger. Konsernet har evne og ressurser til å være ledende når det gjelder produktutvikling og nytenking. Vi ønsker alltid å være et ledende foretak og utnytter mulighetene som gis over tid.

Retningslinjer for ansatte i Moelven-konsernet

Moelven har utarbeidet flere sentrale retningslinjer som gjelder for alle ansatte i konsernet, for innleide og for de som opptrer på vegne av konsernet, eksempelvis styremedlemmer. Alle medarbeidere skal gjøres kjent med Moelvens retningslinjer og utføre sine arbeidsoppgaver i tråd med disse. Leder er ansvarlig for å gjøre retningslinjene kjent og påse at de følges, men den enkelte har også selv et ansvar for å søke informasjon og holde seg orientert om de retningslinjer og lover som gjelder innenfor sitt arbeidsområde. Som et supplement til Moelvens retningslinjer kan det være fastsatt særskilte retningslinjer eller gjelde særskilte lover for spesielle områder av virksomheten. I tillegg kan det finnes yrkesetiske regler for en del profesjoner som de aktuelle medarbeiderne også må forholde seg til.
Konsernets mest sentrale retningslinjer og policydokumenter knyttet til samfunnsansvar er:

  • Moelvens etiske retningslinjer
  • HMS-håndbok
  • Miljøpolicy
  • Forsikrings- og risikostrategi – Skadeforsikring
  • Arbeidsreglement
  • Policy for åpen bedriftskultur (Inkludert rutiner for varsling om kritikkverdige forhold)
  • Håndtering av misligheter
  • Rusmiddelpolicy
  • Datadisiplininstruks
  • Policy for sosiale medier
  • Konkurranselovgivningen i Moelven-sammenheng
  • Retningslinjer for internprising mellom selskaper

Dokumentene er tilgjengelige i sin helhet på Moelvens intranett.
Flere av retningslinjene er rettet mot forhold som ikke skal forekomme, for eksempel misligheter eller brudd på konkurranselovgivningen. I disse tilfellene er retningslinjene også en beskrivelse av prosedyrer som skal følges når en slik hendelse likevel måtte ha oppstått. Ledende ansatte har disse retningslinjene som en del av ansettelsesavtalen. Fra 2016 utgjør Moelvens etiske retningslinjer en del av ansettelsesavtalen for alle nyansatte. For nåværende ansatte er de etiske retningslinjene gjort kjent i organisasjonen. Bortsett fra dette er det for slike retningslinjer ikke implementert særskilte kontrollrutiner. For retningslinjer som er knyttet opp mot områder hvor det eksisterer lovkrav og reguleringer fra offentlige myndigheter, skjer kontroll av etterlevelsen hovedsakelig gjennom pliktig rapportering til myndighetene. Et eksempel på slik rapportering er miljørapportering i forbindelse med impregneringsvirksomhet, avfallshåndtering, utslipp, støv og støy. En siste hovedkategori av retningslinjer er der hvor konsernet har egne målsettinger og hvor det er etablert rapporterings- og kontrollrutiner for å følge måloppnåelsen. Et eksempel på dette er HMS-området.

I de følgende kapitlene er hovedområdene innen samfunnsansvar og Moelven-konsernets tilnærming til disse beskrevet. At eksisterende lover og regler etterleves skal være en selvfølge for alle i Moelven, og beskrivelsen av tiltak for implementering av samfunnsansvaret i daglig drift er derfor fokusert på de tiltakene som knytter seg til samfunnsansvar utover det lovpålagte. Der hvor det er relevant, er det inkludert utdrag fra gjeldene konsernpolicy på området.

Menneskelige ressurser, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold

Åpenhet

Åpenhet er et kjennetegn ved Moelvens bedriftskultur og er en del av konsernets identitet. Åpenhet skaper en kultur som sikrer gjennomtenkte valg og gode løsninger for virksomheten, våre ansatte og de samfunnene der vi finnes.

Personalidé

Konsernets personalidé er å gi mennesker som vil, muligheter. Personalidéen legger føringer for konsernets mål når det gjelder hvilke personer som rekrutteres, hvilken kompetanse som etterspørres, hvilke lønns- og arbeidsbetingelser som tilbys, hvordan nyansatte introduseres, hvilke utviklings- og karrieremuligheter som tilbys, samt hvordan eventuelle nedbemanninger håndteres.

Rekruttering og utvikling

Moelven arbeider strategisk med både intern og ekstern rekruttering. Kompetente medarbeidere er avgjørende for konsernets konkurranseevne, og det er viktig at Moelven fremstår som en attraktiv arbeidsgiver.

Moelven satser på langsiktige ansettelsesforhold og etterstreber å gi sine medarbeidere muligheter til å utvikle seg i jobben. Motiverte og kompetente medarbeidere oppmuntres til å gå videre i sin utvikling, blant annet gjennom interne lederutviklingsprogrammer.

Ansatterepresentasjon og -utvalg

Moelven ser på arbeidstakerorganisasjonene som viktige samarbeidspartnere, og det føres en stabil og åpen dialog mellom bedriftene og de tillitsvalgte.
Moelven har ansatterepresentasjon i både konsernstyret, morselskapets bedriftsforsamling og datterselskapstyrer etter nasjonale lovverk og forskrifter knyttet til medbestemmelse og representasjon i styrende organer. I tillegg regulerer hovedavtalen og kollektivavtalen mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene på både norsk og svensk side forholdene omkring informasjon, samarbeid og medbestemmelse. Avtalene bygger opp om partenes ønske og krav til at medbestemmelse gjennom samarbeid skal gi de ansatte mulighet til å bidra med sin erfaring og innsikt for å skape økonomiske forutsetninger for bedriftens fortsatte utvikling, gjennom trygge og gode arbeidsforhold til beste for så vel bedrift som for arbeidstakere. Ut over hovedavtalene reguleres samarbeidet gjennom tariffavtaler for de enkelte faggruppene innen konsernet.

Moelven har i henhold til Hovedavtalen mellom LO og NHO etablert et konsernutvalg for tillitsvalgte fra de ansatte. Sammen med et tilsvarende utvalg for svenske datterselskaper, «Samarbetskommittén» utgjør denne grupperingen en god partner i drøftelse med konsern- og divisjonsledelse. 

Etter Hovedavtalen mellom LO – NHO og svensk lov om Europeiska Företagsråd er det etablert et europeisk samarbeidsutvalg (EWC) mellom partene i Moelven, som møtes fast fire ganger per år. Partene har inngått en egen avtale som regulerer rammene for dialog, regelmessig informasjon og konsultasjon på europeisk nivå.
På de enkelte enheter i Moelven er det etablert arbeidsmiljøutvalg (AMU) og bedriftsutvalg/samarbeidsutvalg med forankring i lov- og avtaleverk.

Samarbeidet med de ansatte og ansatteutvalgene fungerer godt, og det har ikke blitt iverksatt særskilte tiltak for å styrke dette i 2016.

Arbeidsmiljøopplæring

Moelven arrangerer årlig egne kurs i «Bedre ArbeidsMiljø» (BAM). Kursene gir grunnleggende opplæring i håndtering av helse-, miljø- og sikkerhetsspørsmål, og dekker kravene til HMS-opplæring for både ledere, verneombud og medlemmer i arbeidsmiljøutvalg. Foruten ansatte med lovpålagt krav om slik opplæring er kurset åpent for alle andre som arbeider med og/eller ønsker nærmere innblikk i HMS-arbeid.

Sykefravær

Konsernets langsiktige målsetting er maksimalt 4 prosent sykefravær for hele konsernet. I 2016 holdt det totale sykefraværet seg stabilt og ble 5,6 prosent for året sett under ett. En reduksjon og stabilisering av fraværet på et lavt nivå er derfor en prioritert målsetting.

Det siste året har korttidsfraværet holdt seg stabilt på nivå med de to foregående årene, men med noe variasjon mellom Norge og Sverige. I Norge har korttidsfraværet gått ned, mens man i Sverige har hatt en liten økning. Langtidsfraværet har vært relativt stabilt i begge land.

Arbeidet for å redusere sykefraværet er hovedsakelig knyttet til tre hovedområder: tett oppfølging av den ansatte, herunder vekt på oppfølging og utnyttelse av restarbeidsevne, trivselsskapende og helsefremmende tiltak, samt vektlegging av HMS ved investeringer i nytt produksjonsutstyr. Oppfølgingen av medarbeiderne skjer i henhold til gjeldende regelverk i de land konsernet opererer i. Det legges stor vekt på å holde en løpende dialog med sykmeldte medarbeidere med tanke på å legge forholdene til rette for at sykeperioden skal bli så kort som mulig. I tillegg fungerer Moelvens helseforsikring også godt som et HMS-tiltak for å få de ansatte som trenger helsetjenester og behandling, raskere tilbake i arbeid. Helseforsikringsordningen har vært et vellykket tiltak helt fra oppstarten i 2007. Spesielt for ansatte med muskel- og skjelettplager har ordningen vist seg å være gunstig.

Sikkerhet for medarbeidere

Konsernets målsetting er at ingen skal skade seg på jobb i Moelven. Et trygt arbeidsmiljø for ansatte, innleid personell, kunder og leverandører er avgjørende for en bærekraftig verdiskapning. Driften skal derfor være organisert slik at den kan foregå uten fare for liv og helse. I målsettingen om null skader ligger det en holdning om at enhver skade kan forebygges. Skadeforebyggende arbeid har derfor høy prioritet i hele organisasjonen. Ledernes engasjement og involvering er helt avgjørende for å lykkes med forbedringer også innen HMS-området. I 2016 ble det derfor gjennomført et kurs i tydelig HMS-ledelse for alle ledere med personal- eller driftsansvar. Også verneombudene har deltatt på disse kursene.

For å redusere antall skader er det viktig å ha kunnskap om både nestenulykker og farlige forhold/risikoer. I 2016 var det 74 skader som medførte sykefravær, en reduksjon fra 88 i 2015. Totalt ble det i 2016 registrert 329 (410) ulykker, 499 (270) nesten ulykker og 920 (360) farlige forhold relatert til mennesker. Det er positivt at antallet rapporterte nestenulykker og farlige forhold har hatt en kraftig økning. Det gir konsernet et mye bedre grunnlag for å kunne sette inn gode forbedringstiltak. For 2016 var det en målsetting at det skulle rapporteres minimum 1700 nestenulykker og farlige forhold samlet for hendelser som involverer mennesker, miljø eller materiell. Rapporteringskulturen ble kraftig forbedret spesielt i andre halvår. Totalt for året ble det rapportert inn 1986 saker, fordelt på 745 nestenulykker og 1241 farlige forhold, og målsettingen ble nådd med god margin.

Skadefrekvensen er fortsatt uakseptabelt høy, og innsatsen for å nå målsettingen om 0 skader ble derfor ytterligere forsterket i 2016, blant annet gjennom tett oppfølging av sikkerhetsspørsmål i konsernets sikkerhetskomite. Komiteen består av konsernledelsen samt HR-ansvarlig og to representanter fra de ansatte. I tillegg har Fagforum HMS, bestående av divisjonenes HMS-ressurser og HR-avdelingen diskutert konsernovergripende HMS-spørsmål, utvekslet erfaringer og kommet med forslag til flere nye rutiner og retningslinjer. I 2016 ble følgende innført:

  • Minimumskrav til verne- og sikkerhetsutstyr for alle ansatte.
  • Krav til enhetlig sikkerhetsinformasjon til besøkende.
  • Sikkerhetsrutiner for laste- og lossearbeid.

Moelvens system for registrering av ulykker, nestenulykker og farlige forhold, fPortal, ble tatt i bruk i konsernet i 2009. I 2016 har det blitt arbeidet med innføring av en oppgradert versjon av fPortal, med oppæring av saksbehandlere og ledere i alle datterselskapene.

Antall skader med fravær per million arbeidede timer (skadefrekvens - H1) hadde en markert reduksjon i 2016, mens antall fraværsdager grunnet skade per million arbeidede timer (skadebelastning - F) økte. Selv om skadefrekvensen har gått markant ned, er nivået fortsatt uakseptabelt høyt. Det vil bli satt inn ytterligere tiltak i 2017 for å oppnå forbedringer både for antall skader og alvorlighetsgrad. 

Figuren over viser sammenhengen mellom antall rapporterte farer og nestenulykker, og nivået på skadefrekvens og skadebelastning.

Det gjennomføres jevnlige risikoanalyser ved alle anlegg. Gjennom investeringer og tiltak har fabrikkene blitt innrettet i tråd med gjeldende sikkerhetsregler. Sikkerhetsrutiner og – utstyr er på plass, og det er gjennomført informasjonskampanjer og holdningskampanjer. Til tross for større vekt på sikkerhet og ikke minst holdninger til sikkerhet på arbeidsplassen, er det fortsatt for mange som skader seg på jobb i Moelven. Utviklingen i rapporterte nestenulykker og farer indikerer imidlertid at man med det pågående HMS-arbeidet har lykkes med å øke bevisstheten omkring sikkerhet på arbeidsplassen og gir et godt grunnlag for planlegging av det videre arbeidet.  

Menneskerettigheter

Moelven støtter og respekterer internasjonalt anerkjente menneskerettigheter og sikrer at vi ikke medvirker til menneskerettighetsbrudd. Moelven aksepterer ikke forhold i leverandørers eller kunders virksomhet som innebærer brudd på FNs menneskerettighetserklæring, for eksempel barnearbeid eller tvangsarbeid.

Diskriminering

Moelven ønsker en inkluderende arbeidskultur og arbeider aktivt for å sørge for et godt arbeidsmiljø som er preget av likeverd og mangfold. Moelven aksepterer ingen form for forskjellsbehandling på grunn av kjønn, etnisk tilhørighet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion, livssyn eller legning.

Det har i 2016 ikke blitt registrert behov for å iverksette tiltak for å eliminere diskriminering.

Likestilling

Den samlede kvinneandelen i Moelven-konsernet har over de siste årene vært stabil på ca. elleve prosent. Det er en målsetting for konsernet å øke kvinneandelen. De fleste som utdanner seg innen de yrkesgruppene konsernet har behov for i industrivirksomheten, er imidlertid menn. Ofte finnes det ikke kvinnelige søkere ved utlysning av stillinger. For funksjonærer og ledere er situasjonen annerledes, og kvinneandelen innen områder som økonomi, administrasjon og ledelse er betydelig høyere enn for operatører i industrivirksomheten.

Barnearbeid

Moelven-konsernets enheter driver sin virksomhet i geografiske områder hvor barnearbeid svært sjelden forekommer. I forhold til egen tilvirkningsvirksomhet er det derfor ikke etablert kontrollrutiner på området.

Enkelte enheter kjøper råstoff til sin produksjon fra verdensdeler hvor barnearbeid kan være en aktuell problemstilling. I slike tilfeller gjennomføres fabrikkbesøk hvor kartlegging av mulig barnearbeid inngår som et av kontrollpunktene.
Det har i 2016 ikke blitt registrert behov for å iverksette ytterligere tiltak på området.

Arbeidsvillkår

Alle innleide medarbeidere, uansett nasjonalitet, lønnes etter en sentral tariffavtale. Konsernet følger også bestemmelsene i EUs bemanningsdirektiv. Nivået på minstelønn i avtalene som benyttes er slik at det i seg selv garanterer mot sosial dumping. I de tilfeller der Moelven har underleverandører/-entreprenører i leveranser, kontraktfestes det at disse plikter å lønne minimum etter minstenivået i gjeldende tariffavtaler for aktuell bransje.

Det har i 2016 ikke blitt registrert behov for å iverksette spesielle tiltak på området.

Ytre miljø

Bærekraft er en av Moelven-konsernets grunnverdier. Miljøhensyn er en naturlig del av det daglige arbeidet, og det pågår et kontinuerlig arbeid for å redusere påvirkningen på det ytre miljøet. 

Miljøansvaret omfatter også historisk påvirkning fra virksomheten på grunn, vann, luft og/eller omgivelser fra vanning, fyring, transporter, deponering av bark, håndtering av oljer, lim og kjemikalier, samt virksomhet som forårsaker støy og støv. Industriproduksjonen er i stort omfang basert på bruken av tre, og innholdet av tre i sluttproduktene er svært høyt for de fleste virksomhetene. Tre som materiale har mange positive miljømessige sider, blant annet ved at det binder karbondioksid. Skogsråvarer som inngår i Moelvens produksjon ender i all hovedsak som produkter eller biobrensel. Det produseres derfor lite avfall i konsernet. Målsettingen er at alle fraksjoner av tre skal behandles som potensielle innsatsfaktorer og bidra til den samlede verdiskapingen.
Celluloseflis, tørrflis, spon og bark fra sagbrukene får stadig større økonomisk og miljømessig betydning. Fjernvarmeanlegg bruker tørrflis, spon og bark som brensel, og konsernets egne fyringssentraler bruker flis og bark.
For de virksomhetene innen konsernet som i mindre grad benytter skogsråvarer i sin produksjon, bidrar den industrialiserte byggeprosessen til å begrense miljøpåvirkningen sammenlignet med tradisjonelle byggemetoder

Karbonkretsløpet

Råvarer fra et bærekraftig skogbruk

Alle selskapene i konsernets tremekaniske virksomhet er organisert for, og arbeider for, å oppfylle gjeldende krav for PEFC(Programme for the Endorsement of Forest Certification) og FSC (Forest Stewardship Council) sin sporbarhets- og Controlled Wood standard. Dette sikrer at Moelven kjøper sitt sagtømmer fra leverandører som driver et ansvarsfullt skogbruk. Moelven har gjennom sertifiseringen etablert kontrollrutiner og sporingssystemer som gjør det mulig å spore råstoffet bakover i verdikjeden.

Utnyttelsen av råvarer skal maksimeres ved produksjonsoptimering og anvendelse av restproduktene

Råvarekjøp skal ikke skje fra:

  • Illegale avvirkninger.
  • Skoger med høy bevaringsverdi.
  • Skoger der hevdvunne eller sosiale rettigheter krenkes.
  • Skoger med genetisk manipulerte trær.
  • Naturskoger som har blitt avvirket med den hensikt å utnytte området for plantasje eller ikke-skoglig anvendelse.
  • Leverandører som ikke etterlever International Labour Organization sine kjernekonvensjoner. 

Miljøstandarder og sertifiseringer knyttet til virksomheter

Moelven-konsernet opererer innen bransjer og produktområder hvor det eksisterer en rekke ulike miljøstandarder, og hvor stadig nye kommer til. Det er både Moelvens ønske basert på eget verdigrunnlag og et økende krav fra markedet om at disse standardene etterleves. Eksempler på aktuelle standarder og sertifiseringer er:

  • PEFC CoC og FSC CoC
  • Flere av Moelvens virksomheter er sertifisert etter Miljøstandarden ISO 14001
  • BREEAM (Miljøklassifisering for bygg) Består blant annet av punktene nedenfor:
    • PEFC og FSC
    • Livsløpsvurderinger (LCA) med fokus på lave klimagassutslipp over tid.
    • Miljødeklarasjoner (EDP)
    • Valg av overflatebehandlingsprodukter som gir lave emisjoner til innemiljø.
    • Emisjonstester for innendørsprodukter (Hea 02 Indoor air quality)

Moelven jobber kontinuerlig for til en hver tid å kunne stille med korrekt og relevant dokumentasjon på alle produkter og ligge i forkant av den utviklingen som skjer med hensyn på miljøkrav til produktene.

Moelven er på frivillig grunnlag tilsluttet ulike kontrollordninger for produksjon og produkter:

  • Norsk Trelastkontroll
  • Norsk Impregneringskontroll
  • Nordisk Trebeskyttelsesråd
  • Kledningskontrollen
  • Fingerskjøtkontrollen

Transport

Moelven arbeider for at negativ påvirkning av omgivelsene fra tungtransport til og fra våre anlegg skal minimeres ved å benytte miljøklassifiserte lastebiler. Minimum EURO-5 og EURO-6 vil nå være standard på alle nye biler. Konsernet har i løpet av det siste året satt i gang flere transportoptimaliserings-prosjekter for bedre utnyttelse av bilparken. Gjennom en kombinasjonsløsning for transport av ferdigvarer og bi-produkter er tomkjøringen redusert betydelig. Konsernet har også selv gått inn på eiersiden i et transportselskap for å sikre at denne prosessen får full effekt.

Både råvareanskaffelse, mellomtransporter og leveranser av ferdigvarer genererer et betydelig transportbehov. I 2016 transporterte Timber og Wood over ni millioner faste kubikkmeter tømmer, biomasse og ferdige varer med lastebil. I tillegg kommer transporter for Limtre-, Byggmodul- og Innredningsselskapene, samt jernbane- og sjøtransporter.  Transport er derfor en betydelig utfordring for konsernet, både miljømessig og økonomisk. 

Moelven arbeider hele tiden for å redusere transportbehovet og optimere utnyttelsen av transportmidlene.

Den geografiske plasseringen, med de produserende enhetene nær råstoffområdene, bidrar til å redusere transportbehovet ved at volumet av ferdigvarer som transporteres ut, er betydelig mindre enn for råvarene som transporteres inn. Påvirkning av transportørene til å anvende miljøvennlige transportmidler er et annet viktig tiltak for å redusere transportenes innvirkning på miljøet. I samarbeidsavtalene med leverandører av lastebiltransporttjenester i både Norge og Sverige er det tatt inn krav om av kjøretøyene som minimum er klassifisert i henhold til EURO-5 standarden. Forbedret veistandard og dermed økte maksimalgrenser for akseltrykk er tiltak fra myndighetens side som ville bidra til redusert miljøpåvirkning fra biltransportene. Det jobbes også for å få åpnet et større veinett i Norge for bruk av 25,25 meter vogntog og med totalvekt på 60 tonn for ferdigvarer og bi-produkter. I Sverige er tillatt totalvekt for vogntog økt fra 60 til 64 tonn, og det utredes en ytterligere økning til 74 tonn totalvekt i kombinasjon med lengre biler. Moelven Skog AB har i 2016 hatt dispensasjon for ett kjøretøy på 74 tonn som har gått i ordinær transport av tømmer. Disse endrede rammevilkårene bidrar til å redusere antall kjørte lass, og gir en positiv miljømessig effekt. Konsernet har også i 2016 økt bruken av jernbane for transporter av flis- og energiprodukter både i Norge og Sverige.

Konsernets arbeid med å optimalisere sine transporter vil fortsette i 2017 og målet er færre kjørte kilometer uten last. I tillegg arbeides det for ytterligere videreutvikling av jernbaneløsninger der dette er økonomisk og praktisk mulig.

Energi

Minimum 95 prosent av energibehovet for oppvarming av lokaler og tørking skal hentes fra egenprodusert bioenergi. Moelven skal delta aktivt i den teknologiske og markedsmessige utviklingen av bioenergisektoren.
Moelvens energi- og varmeforbruk i 2016 var ca. 1 102 GWh (1 060), fordelt på ca. 210 GWh elektrisk kraft, ca. 892 GWh (845) termisk energi, 0,4 mill liter fyringsolje og 3,8 mill liter diesel til rullende materiell.  Rundt 90 prosent av den termiske energien ble produsert i konsernets egne anlegg. Energipotensialet i konsernets flis- og barkprodukter, inklusive celluloseflis, er i underkant av fem TWh, og det ligger derfor et betydelig potensial både i forhold til økt egenproduksjon og til et økt marked for bioenergi generelt. Moelven har som mål å kunne benytte egenprodusert bioenergi til å dekke minimum 95 prosent av behovet for oppvarming av egne lokaler, og til tørking av treprodukter. Moelven deltar aktivt i den teknologiske og markedsmessige utviklingen i bioenergisektoren. Parallelt utvikles det et stadig bedre eksternt marked for biobrensel. Moelvens egen energieffektivisering bidrar til økende volumer av miljøvennlig overskuddsenergi som kan omsettes eksternt og bidra til å styrke konsernets konkurranseevne. 

Utslipp til luft

Moelven har utarbeidet CO2-regnskap siden 2010. Regnskapet tar utgangspunkt i ISO-standarden 14064 for beregning av utslipp fra Moelvens enheter. I 2016 genererte virksomheten ved Moelvens produksjons- og serviceenheter ca. 456 tonn CO2. Av dette utgjør cirka 87,7 prosent (83,3) CO2 som befinner seg i det naturlige karbonkretsløpet. De samlede utslippene har økt med 5,5 prosent mot 2015 relatert til økt aktivitet. 

årsberetning Samfunnsansvar CO2 rapportering N

Kjemikalier, oljer, lim

Moelven har som mål å minimere påvirkningen på jord og vann ved i størst mulig grad å anvende miljøvennlige produkter.  Håndtering av kjemikalier, oljer og lim skal kun skje på anviste plasser med godkjent innbygging eller lignende installasjoner for å minske konsekvenser av eventuell lekkasje.
For spillolje og kjemikalier finnes det retursystemer med godkjente gjenvinningssentraler eller mottaksanlegg. Samtlige enheter som benytter kjemikalier i sin virksomhet skal ha en oversikt over disse. Oversikten skal inneholde nøyaktig beskrivelse av de aktuelle kjemikaliene, hvilke mengder som benyttes, mennesker som eksponeres osv.
Den 2. februar 2016 oppsto en lekkasje i en dieseltank på industritomten til Moelven Eidsvold Værk AS, hvilket medførte et begrenset utsig i Andelva. Aktuelle myndigheter ble kontaktet, og brannvesenet foretok befaring på tomten. Umiddelbare tiltak ble iverksatt av vedlikeholdsavdelingen i samarbeid med industrivernet for å begrense utslippet ytterligere, noe man lykkes med ved hjelp av absorberende lenser som forhindret lekkasjer nedover elven. Tankanlegg som tilfredsstiller nye krav ble etablert, og man har gjennomgått rutinene for å unngå liknende hendelser. I januar 2016 oppsto et mindre utslipp av impregneringsvæske ved Moelven Østerdalsbruket AS på Koppang. En tilsluttende bekk ble berørt av utslippet. Hendelsen ble rapportert til offentlige myndigheter, og det ble iverksatt tiltak for å hindre gjentakelse. Det har blitt foretatt vannprøver i bekken uten at det er påvist varig skade.
Utover dette har det i 2016 ikke vært avdekket forhold som krever utbedringstiltak på området.

Vanning og avrenning

Moelven har som mål å resirkulere spillvann fra tømmerlager så langt det er teknisk og praktisk mulig. Overrislingsanlegg på tømmerlagrene skal være klimastyrt. Det skal kun gjøres uttak av vann fra sjø og elv, samt avrenning til overflaten etter tillatelse fra myndighetene.
Det har i 2016 ikke vært avdekket forhold som krever utbedringstiltak på området.

Markforurensning

I forbindelse med omstilling, ombygging eller avvikling skal potensielt forurensede områder på anleggene identifiseres, undersøkes og utbedres ved behov. Samtlige objekter klassifisert av myndighetene som potensielt forurensede skal identifiseres. Basert på risikoklassifisering og eksisterende informasjon opprettes en handlingsplan for eventuelle undersøkelser og saneringstiltak.
Det har i 2016 ikke vært avdekket forhold som krever utbedringstiltak på området.

Deponier og fyllområder

Det skal påses at eventuell deponering av bark og annet avfall kun skjer på godkjente deponeringsanlegg.
Det skal kunne dokumenteres at eventuelle deponier og fyllområder oppfyller gjeldende lover og forskrifter vedr. tildekking, kontrollprogram, håndtering av avsig, planer for avslutning og omstilling.
Det har i 2016 ikke vært avdekket forhold som krever utbedringstiltak på området.

Avfallshåndtering

Moelven sorterer og gjenvinner avfall så langt som teknisk mulig og følger årlig opp avfallsmengder per tonn sluttprodukt. Andelen avfall som går til godkjent deponi skal minimeres i samsvar med resultat fra registrering og tiltaksplan for avfallssystemet. Kildesortering praktiseres ved alle enheter, og det er opprettet avtaler med leverandører av nødvendige returordninger.
Det har i 2016 ikke vært avdekket forhold som krever utbedringstiltak på området.

Støv og støy

Moelven skal gjennomføre tiltak for å tilpasse støynivå og støvdannelse ved anlegg i henhold til målsetning på respektive anlegg.
De viktigste støykildene knyttet til Moelvens virksomheter er håndtering av tømmer, drift av vifteanlegg og transport. Ved påviste behov iverksettes tiltak for å redusere støyen ned til fastsatte grenseverdier.
Det har i 2016 ikke vært avdekket forhold som krever utbedringstiltak på området.

Anti-korrupsjon

Ansatte i Moelven skal verken ta imot eller gi gaver eller bestikkelser som svekker integriteten. Konsernet tar avstand fra all form for korrupsjon og urettmessige tiltak som hindrer fri konkurranse og markedsbalanse.
I konsernets forretningsvirksomhet skal det alltid holdes en sunn, etisk og moralsk profil overfor medarbeidere, kunder, leverandører og andre forretningsforbindelser.
Moelvens etiske retningslinjer og Moelvens forhold til konkurranselovgivningen har vært presentert og diskutert både på samlinger for daglige ledere i konsernet og for økonomisjefer. Moelvens samling av etiske regler er gjort tilgjengelig for ansatte.
Det er ikke etablert egne kontrollrutiner utover dette.