Nytt hjem for 137 studenter

Studentboligene i Tallkrogen i Stockholm er planlagt og bygd slik at leietakere med begrensede økonomiske ressurser skal ha råd til å bo i dem.

Det er stor mangel på studentboliger i både Sverige og Norge. For studenter i Stockholm tar det i gjennomsnitt to år å få et enkeltrom og fem år å få en leilighet. Situasjonen kommer ikke til å bedre seg i overskuelig fremtid, det vil ta mange år med bygging før boligkøene er borte. Men ambisjonene er der, og mange prosjekter er i gang. Mellom mai og september 2015 var det innflytting i 137 studentleiligheter i Tallkrogen sør i Stockholm.

Tallkrogen er et eldre boligområde med mulighet for fortetting, og eiendomsselskapet Abacus, som er en del av Järntorget-konsernet, valgte å bygge studentboliger der. For å holde kostnadene nede uten at det gikk utover kvaliteten og standarden, falt valget på fabrikkbygde leiligheter med Moelven Byggmodul AB som leverandør. Resultatet er arealeffektive og attraktive leiligheter til priser som ikke tømmer studentenes lommebøker.

De sju blokkene er oppført like ved T-banestasjonen og sentrum av Tallkrogen. Det gir leietakerne både enkel tilgang til lokalt tjenestetilbud i form av butikker og restauranter samt kort reisetid med T-banen til universitetet og til Stockholm sentrum.

 – Det har blitt et kvalitetsprodukt til en svært konkurransedyktig pris, takket være et godt samarbeid mellom oss og byggherren, Abacus, konstaterer David Öberg, som er salgssjef hos Moelven Byggmodul AB. 

Gjennomarbeidet utforming.

Han mener dette er studentboliger som skiller seg positivt ut, en oppfatning som deles av flere. Derfor gikk prosjektet også til finalen i konkurransen Årets Bygge. I konkurranse med 19 andre byggeprosjekter – hus, veier, broer og parkeringshus – kom studentboligene i Tallkrogen på en hederlig andreplass. Årets Bygge er den svenske byggebransjens viktigste konkurranse, og den hyller det beste som produseres med hensyn til kvalitet, økonomi, form og samarbeid.

 – Å komme til finalen er bra, og å bli nummer to blant så mange spennende prosjekter er utrolig bra, synes David Öberg og understreker at arkitektene har skapt en gjennomarbeidet og tiltalende utforming med nøye gjennomtenkte detaljer.

Philip Wikberg, som har vært Abacus' prosjektleder for studentboligene i Tallkrogen, er enig: – Det var tøff konkurranse, sier han. Han har vært en del av prosjektet siden søknaden om byggetillatelse for Tallkrogen ble sendt inn til kommunen, og han har deretter holdt i trådene for prosjektet.

Byggherren er fornøyd med sluttresultatet – sju blokker à fire etasjer med til sammen 137 leiligheter: ettroms på 26 kvm og toroms på 37 kvm.

 – Det ble fine boliger med høy standard, konkluderer Philip Wikberg.

Sklir inn i miljøet.

Samtlige leiligheter har fullt utstyrte kjøkken. Rom og kjøkken har laminatgulv, mens det er linoleumsbelegg på badet. Alle leilighetene har også franske vinduer. Til hver leilighet hører en loftsbod, og i tre av husene er det fellesvaskeri. 

De sju bygningene har pussede fasader i en fargeskala som tar hensyn til den øvrige bebyggelsen i området. Veggene rundt inngangsdøren er kledd med oljet eik, og leilighetene har fargerike postkasser.

 – Vi har tidligere bygd studentboliger ved Telefonplan i Stockholm, og vi har flere prosjekter på gang. Ambisjonen er at Abacus skal bli den største private forvalteren av studentboliger i Stockholm. Utfordringen er å finne egnet areal, siden vi må bygge på kommunale festetomter, som det er stor rift om. Men vi er på god vei. Vi er i ferd med å planlegge ytterligere 450 leiligheter og har flere arealtildelinger på gang, sier Josa Lundbäck, som er administrerende direktør i Abacus.

 – Behovet for studentboliger er betydelig, og det var stor interesse for de 137 leilighetene vi bygde i Tallkrogen. Over 1000 studenter stilte seg i kø for å få en leilighet, forteller han.

Lave leiepriser.

Abacus satser i Stor-Stockholm og har for øyeblikket ingen planer om å bygge i andre studentbyer, med Uppsala som et mulig unntak.

 – Konsernet har nylig åpnet et kontor i Uppsala, og det kan bli aktuelt med prosjekter der etter hvert, sier direktør Josa Lundbäck.

I likhet med Philip Wikberg og David Öberg gleder han seg over oppmerksomheten prosjektet i Tallkrogen fikk gjennom det gode resultatet i Årets Bygge.

 – Det er et prosjekt som er godt gjennomtenkt når det gjelder skala, volumbearbeiding og fargevalg, men ellers er det svært enkelt og upretensiøst.

Vi har tidligere bygd leiligheter med høy standard og god kvalitet med Moelven Byggmodul AB som leverandør, og studentleilighetene holder samme høye kvalitet. De har imidlertid litt enklere overflate. Takket være velvilje fra Abacus' eiere har vi noen av de rimeligste studentboligene på markedet i Stockholm, sier Josa.

Vanlig leiepris for en leilighet på 26 kvm er 5600 kr per måned. Studentene som bor i Tallkrogen, betaler 4850 kr og får dessuten rabatt i form av halv leie i juli og desember.

Branntrygt tre i store bygg

Den nye ankomstterminalen T2 på OSL Gardermoen sentralbygg vest ble åpnet i september. I terminalens himlinger er det benyttet Fireguard brannimpregnerte spiler i gran levert av Moelven Wood Prosjekt.

Alle som har vært på OSL Gardermoen har lagt merke til den særegne kombinasjonen av tre og betong. Også i den nye ankomstterminalen i sentralbygg vest er tre et viktig estetisk element. I hvert fall når du retter blikket opp mot himlingene. 

Kravene til brannbeskyttelse i store offentlige bygg førte tidligere til at det gjerne ble valgt andre materialer som gips eller stein.

– I Moelven har vi lang erfaring med brannimpregnert tre, noe som åpner opp for muligheten til å bruke trebaserte løsninger også i store offentlige bygg, sier daglig leder Sven Egil Holmsen i Moelven Multi3. Storslåtte Kimen kulturhus i Stjørdal og den nye ankomstterminalen her på Gardermoen, er begge gode eksempler på dette.

Økt etterspørsel.

Holmsen forteller at Moelven opplever økt interesse for brannimpregnert tre blant arkitekter og byggherrer til større byggeprosjekter. Han er ikke overrasket over utviklingen.

 – Brannimpregnert treverk er både bærekraftig og kortreist, det er kvaliteter og egenskaper mange arkitekter og utbyggere er opptatt av i dag. Med denne typen materialer kan man både skape et særegent estetisk uttrykk og ivareta strenge krav til brannsikkerhet. Du kan for eksempel enkelt variere dimensjonene på spilene, og overflatene kan lakkeres i ulike fargetoner som gir særpreg.

Unike egenskaper.

Moelven Multi3 ligger langt framme som leverandør av branntrygt tre, og selskapet bruker Moelvens unike Fireguard-væske i impregneringsprosessen. Både stoffene som brukes i impregneringen og selve prosessen er dokumentert som miljøvennlig, og produktene CE-merkes etter kravene i EUs byggevaredirektiv.

 – Ved langvarig påvirkning fra brann vil treet gradvis omdannes til kull og ikke antenne, samtidig som røykutviklingen er lav. Det vil også beskytte det bakenforliggende materialet mot brann. En flyplass har enorm trafikk og ved en brann er det særlig viktig at materialene ikke bidrar til brannspredning og røykutvikling, slik at evakuering kan skje enklest mulig, forklarer Holmsen.

Innovative løsninger.

Det er Trysil Interiørtre AS som har stått for prosjektering, produksjon og levering av himlingselementene til prosjektet. Til elementene har de benyttet ferdiglakkerte, brannimpregnerte spiler i gran levert av Moelven Wood Prosjekt. Det totale arealet av himlingselementer i den nye terminalen er på 4500m2 og montasjearbeidene er utført av Acusto AS som underentreprenør til Hent AS.

 – Byggherren OSL AS og representanter for brukergruppen hadde veldig spesifikke krav, og vi var nødt til å tilpasse elementene til valgt bærekonstruksjon og tekniske installasjoner som lys, ventilasjon og sprinkler, sier Erik Owrenn, produktsjef i Trysil Interiørtre AS.

I tillegg til å integrere tekniske installasjoner, skulle elementene også være lette å demontere for inspeksjon over himling. 

 – Basert på dette utviklet vi en kombinasjon med faste og hengslede elementer, der det ved behov lar seg gjøre å åpne 90 prosent av himlingen uten å ta elementer ned fra bæresystemet. Sammen med våre gode underleverandører og samarbeidspartnere har vi levert en løsning der resultatet har blitt meget bra og alt fungerer som det skal, sier Owrenn.

Flere gode egenskaper.

Sven Egil Holmsen i Moelven Multi3 påpeker at brannimpregnert tre fra Moelven har flere andre produktfordeler utover brannsikkerheten. I den nye ankomstterminalen er det for eksempel benyttet akustiske løsninger som gir en god og behagelig romklang.

 – Det er en stor fordel i en ankomstterminal hvor det ofte er mye folk og en del støy. Lydabsorberende duk i mellomrommet mellom spilene reduserer lyden på en veldig god måte, sier Holmsen. 

– I sortimentet til Moelven har vi både spiler og paneler i nordiske tresorter som gran og furu, og i tillegg har vi brannimpregnert kryssfiner og Kerto. Ved å kombinere spiler og paneler på vegger og i himling, kan man skape et spennende visuelt uttrykk. På Gardermoen har spilene fire ulike dimensjoner med forskjellige bredder som gir himlingen et elegant og rolig utrykk.

Sveriges første skole i massivtre

Herrestaskolan i Järfälla er nesten helt CO2-nøytral, og materialvalget gir både ansatte og elever et godt miljø. Det skulle egentlig bli en tradisjonell skole i betong. Men så dukket spørsmålet opp: Hvorfor ikke tre?

– Å bygge en skole i tre i regnfulle Sverige, er ikke det omtrent som å be om fuktskader? Jeg søkte på nettet og fant tre skoler som var bygd i massivtre i England, som har flere regndøgn enn Sverige, forteller Ian Craig, som er prosjekt-leder i Järfälla kommune.

De dro på studiebesøk til de tre skolene, og det ble en svært positiv erfaring.

 – Med en gang vi gikk inn døren til den første skolen, opplevde vi den varme, hyggelige og lune atmosfæren, sier Ian Craig.

Studiebesøket i England resulterte i en rask beslutning: Herrestaskolan i Järfälla skulle bygges i massivtre. Nå er skolen bygd, og materialvalget har gitt en bygning som er nesten helt CO2-nøytral.

Pilotprosjekt.

Det er Christian Tell enig i. Han er produksjonsjef hos Skanska og har holdt i trådene under byggingen av Herrestaskolan.

 – Vi er ikke så vant til å jobbe med tre, og dette ble et pilotprosjekt. Det var en veldig positiv erfaring. Tre er et lett materiale å jobbe med, og arbeidsmiljøet er fantastisk. Å bore i tre går raskt, og støyer og støver lite. Dessuten lukter det godt når man bearbeider tre, sier han og forteller at kollegene hans gjerne jobber mer med tre i fremtiden.

 – Byggetiden på stedet blir også kortere. Hvis de ulike delene lastes på en smart måte før transport til byggeplassen, blir det som å jobbe med et stort Lego-byggesett, sier Christian Tell.

God planlegging.

Logistikken er avgjørende. Det konstaterer også Fredrik Morell. Han er prosjektsjef hos Moelven Töreboda AB, som har produsert alt limtreet og også levert massivtre fra en samarbeidspartner i Østerrike.

 – Vanligvis er det våre ansatte som beregner dimensjoner og lager konstruksjonstegninger. I dette tilfellet hadde kunden gjort det, så vår oppgave ble å produsere limtre og kjøpe inn massivtre i henhold til de beregningene vi fikk.

 – Vi har også planlagt logistikken. Til sammen har rundt 50 biler transportert blokker av massivtre fra Østerrike, og det var naturligvis viktig at de ble lastet riktig og kjørt til Järfälla i riktig rekkefølge for å unngå omlasting, forklarer Fredrik Morell.

Leveransene fra Østerrike gikk direkte til byggeplassen i Järfälla, der de ble samordnet med leveranser av limtre fra Töreboda. Prosessen med leveranser varte i cirka ett år.

 – Effektiv produksjonstid på fabrikken for limtrebjelkene man trengte til bygningen, var omtrent en måned, sier Fredrik Morell.

Han forteller at prosjektet har skapt ringvirkninger for Moelven Töreboda AB. Tre har de siste årene blitt et populært byggemateriale, og Morell sier at interessen for skolebygningen har vært stor. Mange har kommet på studiebesøk til byggeplassen, og han forteller at miljøaspektet stadig blir viktigere i samtaler med ulike kunder.

 – Vi har fått noen nye forespørsler om mindre prosjekter i massivtre. Oftest handler det om skoler. Det er tydelig at kommunene blir stadig mer interesserte i bærekraftig bygging, sier han.

Unikt bygg.

Herrestaskolan i Barkarbystaden i Järfälla har blitt et viktig referanseprosjekt for alle involverte parter: for kommunen, for Skanska, for Moelven Töreboda AB – og for Liljewall arkitekter, som har tegnet skolen.

– Det er et veldig spesielt trehus, og det er morsomt å ha vært med på å tegne noe så fint, sier arkitekt Lars Olausson.

Fra gaten ser det ut som en hvilken som helst moderne bygning. Glassfasader og trekledning. Ingenting avslører at dette er en unik bygning, og da Lars Olausson begynte å tegne, ante han ikke at han skulle få sette sitt preg på det første huset av sitt slag i Sverige. Det han visste, var at miljøambisjonene var høye – bygningen måtte sertifiseres i henhold til det svenske klassifiseringssystemet Miljöbyggnad, på gullnivå.

 – Erfaringen med bygninger i massivtre er begrenset, og vi har jobbet med å finne spesialløsninger, for eksempel for å skape en akustikk som egner seg for en skole. 

Nettopp lydmiljøet var en av de store utfordringene, men også brannsikkerhet og fuktbeskyttelse har krevd løsninger som vi ikke hadde jobbet med før, forteller Lars Olausson.

 – En viktig forskjell mellom tre og betong er at lyd og vibrasjoner forplanter seg på en annen måte i en trebygning. Vi måtte derfor prøve oss frem på stedet for å finne måter å løse utfordringene på. Vi måtte også angripe problemet på ulike måter i ulike deler av bygningen. Lyden oppfører seg ikke på samme måte i rom av ulik størrelse, og det stilles andre krav til akustikk i et klasserom enn i en foajé.

Velger massivtre på ny.

Ian Craig understreker at også kommunen har lært mye av prosjektet, og både han og de ansatte ved skolen er svært fornøyde med resultatet.

De ansatte synes skolen er fantastisk. De fleste vil heller jobbe på Herrestaskolan enn på andre skoler i Järfälla kommune, forteller han.

Nå står enda en skolebygning for tur: en litt mindre skole på totalt 1’000 kvm. Også denne gangen er planen å bygge i massivtre.

 – Erfaringene fra Herrestaskolan er så gode at vi selvsagt velger massivtre igjen, avslutter Ian Craig.

Verdens høyeste trehus

Tett på både havet og byen rager verdens høyeste trehus 51 meter i været. Å bo i «Treet» betyr luftig bokvalitet tuftet på gran fra de dype, norske skoger.

Bolighuset Treet i Bergen har 14 etasjer i tre og er hele fire etasjer høyere enn noe annet trehus. Ikke bare er det unikt, det er også historisk.

 – Det har vært et kappløp på verdensbasis, med mange land som har gitt uttrykk for at de skal bygge et høyt trehus. Det ble Norge som fikk opp det første høye trehuset. Det gjør at Bergen er blitt satt på kartet blant arkitekter og fagfolk verden over, sier sivilingeniør og Norges ledende spesialist på limtre og bærende konstruksjoner i tre, Rune Abrahamsen. Som den gang ansatt i Sweco, var han rådgivende ingeniør i byggeprosjektet og en av hjernene bak det innovative bygget.

Det er ikke bare størrelsen, men også byggemetoden som gjør bygget banebrytende: Å bruke limtre i kombinasjon med moduler slik som det er gjort på «Treet», er nemlig noe helt nytt. Huset er bygget med å stable moduler i fire etasjer, deretter kommer en forsterket etasje med limtrekonstruksjoner og betongplate på oversiden, som underlag for nye fire etasjer, før en ny bæreplattform i betong i tiende etasje.

 – Det er her innovasjonen ligger. Vi etablerte et byggesystem i tre som fungerer for store høyder. Det har ikke vært gjort for boligformål tidligere, og det fantes derfor lite å lene seg på, sier Abrahamsen som poengterer at utfordringen er at tre er et lett materiale, og kan få store svingninger i høyden.

Forskningsbasert

Prosjekteringsgruppa fra hovedentreprenøren og underentreprenører – et engasjert utviklingsteam – samarbeidet derfor med universitetsmiljøet på NTNU for å utføre tester og beregninger av dempingsfaktoren.

– Et høyt hus i tre kan sammenlignes med et gresstrå. Når det blåser, oppstår det bevegelser, og det ville blitt ubehagelig å bo i de øverste etasjene.

Etter fysisk testing og skjønn ble dempingsfaktoren på Treet vurdert til å ha en verdi på 1,9. Etter at huset ble oppført er den målt til imponerende 1,89.

 – Det må sies at det har vært mange dyktige folk med i dette arbeidet, og mange skarpe hjerner bak de ulike delene av prosjektet, fastslår Abrahamsen, som innrømmer at han er fornøyd med å ha deltatt i prosjektet.

 – Det var en utrolig spennende prosess som har endt i et suksessprosjekt – et hus med mye tre der folk bor godt og det er trivelig å oppholde seg, oppsummerer han.

Stort spenn

I dag er Rune Abrahamsen direktør i Moelven Limtre, som også hadde et anselig bidrag i prosessen, både med tanke på innovasjonskraft og leveranser. De 45 meter lange fagverkene, som i dag er delvis synlige både innvendig og utvendig, er produsert og montert av Moelven Limtre AS.

 – Enorme fagverkselementer levert med millimeterpresisjon, fastslår han. 

Limtredirektøren tror bruken av tre i bygg gjør noe med opplevelsen av bygget, og gir det særegne kvaliteter.

 – I Skandinavia har vi byggetradisjoner tuftet på tre. Vi er vant til hus i tre, det gjør oss komfortable, vi liker lukta og jeg tror mange opplever at det gir varme. Tre gjør rett og slett noe med atmosfæren og selve inneklimaet, sier han. 

Spesielt innemiljø.

Gründer Bjørn Myreze har kjøpt en av de 62 leilighetene i «Treet». Ved siden av god beliggenhet og en funksjonell bolig, fremhever han innemiljøet som særlig attraktivt.

 – Det første vi møtte da vi kom inn i huset, var frisk luft, sier Myreze som forteller at de opprinnelig hadde tenkt seg en leilighet i en av de øverste etasjene.

 – I stedet ble det første etasje. Vi forelsket oss med en gang vi kom inn i leiligheten. Vi hadde aldri forestilt oss at det gikk an å bo så tett på sjøen, men her bor i vi nesten på vannet, omtrent som på en båt, sier han. 

At huset er bygget i tre, har mye å si for hvordan du opplever bygget, mener han.

 – Du møtes av tre allerede utenfor, og med konstruksjoner og flater i tre innvendig også føles det som om hele huset puster. Balansen mellom treverk og moderne teknologi har gitt et fantastisk bygg, som også er miljøvennlig – Energimerke A. På toppen kommer utsikt til både sjøen og byen, kommenterer han. 

Flere høye trehus i sikte.

Rune Abrahamsen tror «Treet» bare er startskuddet for bygging av høye trehus.

 – Allerede nå ser vi at flere og flere mennesker flytter til byene, og den trenden vil forsterke seg ytterligere i fremtiden. Det er lite plass i urbane områder, og for å utnytte plassen bedre er et av svarene å bygge høyt. For å møte fremtidens miljøkrav og kunne bygge bærekraftig, er det det ultimate svaret å bygge med tre i høyden i byene, fastslår han. – Og dette er enda viktigere problemstillinger i andre land med høyere befolkningstetthet, tilføyer han.

«Treet» ga mange verdifulle erfaringer, og Abrahamsen mottar ukentlig henvendelser om bygget fra hele verden, fra studenter, magasiner og bransjefolk som ønsker mer informasjon og en omvisning.

 – Jeg får ikke stilt opp på alt, men det har blitt en del rundturer på huset, senest med en delegasjon med franskmenn, forteller han. 

Å være med i nyskapende utviklingsprosjekter har høy prioritet hos Moelven Limtre.

 – Vi bruker ganske mye ressurser og mennesker, målt i både timer og kompetanse, på å være innovative i prosjekter. Vi skal være i front hele veien, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, konstaterer han. 

Nå er et nytt, banebrytende signalbygg i tre klart på tegnebrettet. Leiligheter i det 18 etasjer høye og over 70 m høye Mjøstårnet i Brumunddal nær Moelven er lagt ut for salg.

Å rive eller fornye?

Da konsulentselskapet EY-Norge skulle fornye sitt hovedkontor i Oslo, vurderte de å rive alt innvendig og bygge nytt. De satset i stedet på systeminnredninger fra Moelven Modus, kuttet kostnadene med 50 prosent og imponerte Miljøpartiet De Grønne.

I løpet av få år har ny teknologi forandret arbeidshverdagen i mange norske bedrifter. Dette stiller helt nye krav til de fysiske arbeidsmiljøene. Dette var også situasjonen i EY, som har over 1000 ansatte på sitt hovedkontor i Oslo Atrium i Bjørvika.

 – Utfordringen var å forvandle et utdatert cellekontorlandskap på ca. 9000 kvadratmeter fordelt på tre etasjer til en moderne, aktivitetsbasert arbeidsplass, sier Bjørn Vorkinn, Nordic Real Estate Lead i EY. Kravene til utformingen og funksjonaliteten til de nye arbeidslokalene var allerede forhåndsdefinert i EYs globale konsept «Workplace of the Future». Spørsmålet var om og hvordan det kunne gjøres, og til hvilken kostnad. 

Vurderte flere alternativer

Ifølge Vorkinn vurderte selskapet flere ulike alternativer før de valgte Moelven Modus som samarbeidspartner i det omfattende fornyingsprosjektet.

 – Et alternativ var å få gårdeier til å rive alt innvendig og bygge nytt, og vi vurderte også å flytte til nye lokaler siden leiekontrakten opprinnelig utløp i 2018. Samtidig hadde vi et sterkt ønske om å bli værende i Oslo Atrium i Bjørvika hvor vi har vært lokalisert siden 2003. Dermed begynte vi å se på muligheten på hva vi kunne gjøre i egen regi. Det var da vi gikk inn i en prosess med Moelven Modus for å se nærmere på mulige løsninger, med gjenbruk, byggetid og kostnader i fokus.

Stor miljøgevinst

Han forteller at det raskt ble klart at systeminnredning var den mest praktiske og lønnsomme måten å fornye lokalene på. Samtidig var miljøfokuset i prosjektet viktig.

 – Ved at vi kunne beholde de tekniske løsningene i himlingene samt omfattende gjenbruk av systemvegger og materialer, sparte vi store summer.

Ved å gjenbruke ulike materialer, har vi klart å redusere avfallsmengden med 67 tonn. Det er imponerende tall, og det burde inspirere flere til å velge Modus-metoden når de skal fornye eldre kontorlokaler. Da sparer man både kostnader og miljøet. 

Viktig med god planlegging

Vorkinn understreker at god planlegging og ryddige prosesser er alfa og omega for å lykkes med omfattende ombyggingsprosjekter.

 – Vi kjørte flere workshops med alle de ulike avdelingene hvor vi kartla behov, og i nært samarbeid med arkitekt Birgitte Magnussen i Moelven Modus skisserte vi ulike løsninger innenfor malen. Det var utrolig viktig for å sikre at lokalene støtter de prosessene som de ulike arbeidsoppgavene og prosjektene i EY til enhver tid krever. 

Store besparelser

Resultatet av ombyggingen er han strålende fornøyd med.

 – Vi har fått en utrolig bra fleksibilitet i lokalene med tanke på å kunne utnytte plassen best mulig, og de tilfredsstiller alle kravene i «Workplace of the Future-konseptet». Med systeminnredningsløsningene fra Moelven Modus kan vi i fremtiden enkelt gjøre nødvendige plassendringer og justeringer etter behov, og samtidig opprettholde tilnærmet normal drift i lokalene. I prosessen har vi også klart å frigjøre 2100 m² areal, noe som innebærer reduserte driftskostnader og mulighet til framleie med god inntjening.

Vorkinn mener terskelen for å tenke miljøvennlig blir mye lavere når det innebærer at man samtidig kan redusere kostnader, både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Mange forbinder nok tydelig miljøfokus med store investeringer, men Modus-metoden viser tydelig at det ikke trenger å være tilfelle.

Positive ansatte

Før ombyggingsarbeidene ble igangsatt viste interne undersøkelser at 82 prosent av de ansatte var skeptiske til de nye kontorløsningene.

– Folk er alltid skeptiske til store endringer, sier sivilarkitekt Birgitte Magnussen i Moelven Modus. Men for de ansatte i EY, er det ikke lenger hensiktsmessig å sitte alene på hvert sitt kontor, når mange av arbeidsoppgavene løses i fellesskap og på prosjektbasis. Nå kan de ansatte for eksempel sitte en toukersperiode i ett område, for senere å sitte to måneder et annet sted avhengig av hvilket prosjekt de jobber på. Veldig mange er også ute store deler av tiden, og kommer kun inn på slutten av dagen for å oppsummere ved pc-en. Da trenger de ingen fast plass.

Hun understreker at hensikten med aktivitetsbaserte arbeidsplasser først og fremst er å tilrettelegge kontorfasilitetene med løsninger som gir de ansatte best mulig forutsetninger til å utføre de ulike arbeidsoppgavene på en effektiv og god måte.

Dekker alle behov

– I lokalene til EY er det nå etablert stillerom for de som har behov for å jobbe konsentrert alene, det er også prosjektrom i ulike størrelser, praktiske landskapsøyer og telefonrom, samt noen «kontorbokser», man kan bruke i perioder. Hver inngangsfløy har garderober med «lockerskap» til de ansattes personlige eiendeler, og de største møterommene er også plassert her. Det er også lagt ned betydelig arbeid for å sikre tilstrekkelig dagslys i alle arbeidssonene, sier Magnussen.

Hun forteller at en ny undersøkelse viser at 82 prosent av de ansatte er fornøyde med de nye lokalene.

 – Faktisk har flere som tidligere foretrakk å sitte skjermet nå begynt å krype ut av boksene, det ble raskt en holdningsendring blant skeptikerne. Blant de yngre ansatte er det på mange måter en forventning om at moderne bedrifter legger til rette for aktivitetsbaserte arbeidsplasser. Jeg tror lokaler med moderne design og tidsriktige løsninger er et konkurransefortrinn for bedrifter som ønsker å tiltrekke seg de beste hodene.

Borlänge satser på modulskoler

Moelven Byggmodul har i løpet av kort tid bygd fem skoler i Borlänge, og ytterligere to er under planlegging. I den svenske kommunen har befolkningsutviklingen allerede overskredet prognosen for 2020, og det har ført til et stort behov for rask utbygging av offentlige bygninger.

Økende tilflytting til større tettsteder og byer i Sverige skaper nye utfordringer. Infrastruktur og kommunale tjenester må utvikles, bygges ut og iblant omorganiseres.

Fabrikkbygde moduler har mange fordeler. Modulene produseres i et kontrollert og værbeskyttet miljø der risikoen for fuktskader er helt eliminert. Bygging på fabrikk er rasjonelt og tidseffektivt, og teknikken innebærer at monteringstiden på byggeplassen er kort. Det gir både kvalitetsfordeler, miljømessige fordeler og god kostnadskontroll.

Borlänge kommune har ingen retningslinjer som sier at trebygninger eller fabrikkbygde løsninger skal være førstevalget. Man velger det alternativet som er kostnadsmessig mest gunstig, og det hører til unntakene at et plassbygd hus blir billigere enn et fabrikkbygd.

Best pris

Anbudsrunden var helt åpen, og vi mottok også tilbud på plassbygde alternativer fra konkurrerende bedrifter, men det blir rimeligere å bygge med moduler, forklarer Johan Forsman hos det kommunale eiendomsselskapet AB Stora Tunabyggen, som er byggherre.

Det kom inn fire anbud, og Moelven Byggmoduls forslag var totalt ti millioner kroner billigere for tre skoler enn det nest billigste, som var et alternativ med tre plassbygde skoler.

For fem år siden bygde Moelven Byggmodul AB både en skole i Ornäs og Trollskogens förskola i Borlänge. Sistnevnte fikk høsten 2016 et tilbygg som rommer barnehage og skole med barne- og mellomtrinn.. Det totale arealet på tilbygget er 1480 kvadratmeter og har plass til 200 barn. Tidligere i 2016 ble det oppført to andre skoler på samme størrelse i kommunen.

– Vi har dessuten opsjon på ytterligere to skoler som skal bygges sammen med eksisterende skoler. Også de vil bli bygd som moduler, og de skal være innflyttingsklare mot slutten av 2018, forteller Johan Forsman.

God planlegging

Skolebygningene er designet av en arkitekt som er engasjert av byggherren. Konstruksjonsdetaljene er deretter justert av konstruktører ved Moelven Byggmodul AB, som har tilpasset dem til bedriftens produksjon.

Med god planlegging har man kunnet begrense monteringstiden på stedet til ti uker – men det stiller spesielle krav til logistikk, forteller Robin Sjölin, som er Moelven Byggmoduls arbeidsleder ved Trollskogens skola.

– Når monteringstiden er så kort, må ulike yrkesgrupper kunne dele på plassen og jobbe parallelt. Snekkerne og malerne er ansatt i Moelven, og i tillegg bruker vi mange eksterne leverandører – blant annet elektrikere, rørleggere, spesialister på ventilasjon, låsesmeder og gulvleggere. For at det skal fungere, må alle arbeidsoppgavene utføres i riktig rekkefølge. Men vi har lang og god erfaring med å planlegge slike byggeprosjekter, så det foregår uten problemer, sier han.

– I akkurat dette tilfellet er ytterligere en leverandør involvert, påpeker Johan Bergkvist, som er Moelvens prosjektleder:

– Korridoren som forbinder den gamle bygningen med den nye, er bygd av en frittstående entreprenør som har ansvar for idriftsetting og for at låse- og alarmsystemer og andre ting fungerer når skolen tas i bruk. Samarbeidet med den entreprenøren har fungert knirkefritt. Hele prosessen har vært svært smidig med tanke på den korte tidsplanen vi har måttet forholde oss til, sier han.

Et godt alternativ

Jan Larsson er salgssjef ved Moelven Byggmodul AB i Torsby, som har levert skolene til Borlänge kommune. Han har jobbet i bedriften i over 20 år og sett hvordan interessen for modulbygde hus har økt opp gjennom årene.

– Vi har bygd mye her i Borlänge før, og vi får mange forespørsler – ikke bare fra denne regionen, men også fra andre deler av landet. Spesielt i Stockholm-området og Mälardalen er det en tendens at modulbygg blir oppfattet som et attraktivt alternativ. Det handler ikke bare om skoler. Interessen gjelder også aldershjem og andre typer bygninger, forteller han.

– Stadig flere har oppdaget fordelene ved fabrikkbygde alternativer – både at byggetiden er kort, at kostnadene er lavere, og at fleksibiliteten er stor. Et modulbygg kan jo til og med flyttes hvis det skulle bli nødvendig, avslutter Jan Larsson.